Hva slags pakke?

TENKETANKER: I begynnelsen av juli påpekte jeg i en kronikk at Norge har et vesentlig hull i sin flora av tenketanker. Aage Figenschou, tidligere styremedlem i Civita (en avlegger av svenske Timbro), svarer med et innlegg som overhodet ikke tar opp det som er mitt hovedpoeng: at svensk næringsliv – i motsetning til norsk – i tillegg til en tenketank med sterke propagandistiske innslag, Timbro, i omtrent 70 år har finansiert et institutt som studerer næringslivets dynamikk.

Figenschou utfordrer meg til å si noe positivt om økonomen Friedrich von Hayek. Det er ikke så vanskelig. Hayek var en Nobelprisvinner i økonomi som i sin tid spilte en viktig rolle fordi han forklarte hvorfor planøkonomenes idé med å erstatte markedet med en gigantisk regnemaskin var dømt til fallitt. Problemet oppstår når Hayeks demagogiske utfall mot planøkonomiens stat brukes i 2008 som om staten var den samme i dag. Den kalde krigen er jo over.

Det er lett å være enig med Hayek som kritiker av økonomifaget, som når han sier: «En fysiker som kun er fysiker kan bli en førsteklasses fysiker og et svært verdifullt medlem av samfunnet. Men ingen kan bli en stor økonom, som kun er en økonom – jeg er svært fristet til å si at en økonom som kun er en økonom antakeligvis blir en plage, om ikke en direkte fare.» NB: Merk at Hayek, som kommer fra den tyskspråklige tradisjonen, bruker begrepet «samfunnet», som hos Thatcher og i nyklassisk teori ikke eksisterer som kategori.

Jeg hevder i kronikken at Civita benytter det ytterste politiske høyre i et bevisst forsøk på å flytte den politiske midten mot høyre. Etter mitt syn ligger denne strategien så i dagen, og den er også så vellykket, at dersom slaget hadde stått om markedsandeler for såpe, og ikke om økonomisk politikk, kunne man moret seg over den. Figenschou er forurettet og kaller dette «en drittpakke», mens hovedoppslaget på Timbros hjemmeside nå er en presentasjon av valgstrateg og mestermanipulator Karl Rove og hans «leksjoner i politisk taktikk». Timbro er helt åpen med sin strategi.

På det fjerne sekstitallet var Figenschou og jeg begge russepresidenter: han rød, jeg blå. Den gang fantes det et verdikonservativt Høyre som jeg kunne identifisere meg med. Kombinasjonen av nyklassisk økonomi og nyliberalisme tok senere livet av denne plattformen. Norge fikk et økonomifag som fra ytre høyre til ytre venstre passer farlig godt til Hayeks beskrivelse av farene ved folk som «kun er økonomer». At Civita fokuserer på demagogen Hayek, ikke økonomen Hayek, er uheldig for norsk næringsliv.