PÅ STEDET: Akkurat nå uler sirenene på boulevarden nedenfor balkongen, skriver Martine Aurdal i Paris. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ STEDET: Akkurat nå uler sirenene på boulevarden nedenfor balkongen, skriver Martine Aurdal i Paris. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hva slags Paris våkner vi til lørdag morgen?

Martine Aurdal er i byen der terroren rammet i kveld.

Kommentar

PARIS: For fire og en halv time siden var utsikten herfra fylt av folk, det sto en lang kø med ledige taxier utenfor og foran vinduene på kjøpesenteret sto skuelystne tett i tett og så på juleutstillingen. Star Wars-musikk strømmet kontinuerlig fra en av butikkene, for cirka tusende gang det siste døgnet. Vi hadde nettopp spist middag og hele familien var samlet på hotellet etter en lang dag ute i en julepyntet by. Jeg reagerte ikke på sirenene før jeg så nyhetsmeldingen: «Skyting i Paris».

Akkurat nå uler sirenene på boulevarden nedenfor balkongen. Det er nesten ingen privatbiler eller mennesker å se. Alle holder seg innendørs. Julelysene er slukket og musikken stilnet. Paris sover likevel ikke. Vi er sammen, inne, hele familien.

Etter de første meldingene, ringte jeg inn til avisa for å melde fra hvor jeg var. Så dro jeg i retning restauranten som ble angrepet. Jeg måtte lete litt for å finne en taxisjåfør som overhodet var villig til å kjøre meg i rett retning, og før jeg kom fram til 10. arrondissement var antall angrep steget til tre.

Det var en hektisk stemning i gatene, folk var selvsagt oppjaget, uroen og frykten kom tilbake til en by som hadde vendt tilbake til hverdagen etter terrorangrepet i januar. Alle restauranter og barer satte på TV-nyhetene. Sirenene preget hele byen, gatene dominert både av uniformerte politibiler, svært mange sivilbiler med blålys og etterhvert mange brannbiler.

Da var situasjonen så uoversiktlig at folk ble rådet til å holde seg inne og også jeg dro i retning tilbake mot familien. Jeg opplevde at taxisjåførene var nølende til å slippe folk inn i bilene sine og at det var umulig å få tak i annet fremkomstmiddel enn mine egne føtter. Først seinere så jeg aksjonene i sosiale medier der de tilbød skyss og private parisere tilbød husrom til dem som var langt hjemmefra.

Vi besøker lillesøster og kjæresten, som har flyttet hit for å lære fransk. Det er første gang jeg er her siden januar, helga etter angrepet på Charlie Hebdo. Tanken på terror i Paris er ikke fremmed, men omfanget av det som skjedde i kveld er ikke ennå lett å ta inn. I januar samlet byen seg i kraftfull markering og kjærlighet. Men som søstra mi sa nå nettopp: Vi vet ikke helt hva slags Paris vi våkner til i morgen. Hva skjedde egentlig i kveld?

Jeg vet ikke hva jeg skal si til femåringen, som sovnet før terroren rammet. Men hun får sove mellom foreldrene i natt.