DEBATT

Norske symfoniorkestre:

Hva slags revolusjon?

Det er vanskelig å forstå hvilken revolusjon Dagbladets Espen Selvik ønsker seg.

HVA SLAGS REVOLUSJON: Er det enda mer «filmmusikk, jazz og familiekonserter» som Selvik sikter til når han fremhever behovet for «revolusjon» i norske symfoniorkestre, spør Filharmoni-direktøren. Her er Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus under en konsert i 2009. Foto: Torbjørn Grønning
HVA SLAGS REVOLUSJON: Er det enda mer «filmmusikk, jazz og familiekonserter» som Selvik sikter til når han fremhever behovet for «revolusjon» i norske symfoniorkestre, spør Filharmoni-direktøren. Her er Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus under en konsert i 2009. Foto: Torbjørn Grønning Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladets Espen Selvik presenterer 15. mars igjen en rekke myter og ustø anklager om norske symfoniorkestre. Denne gang etterspør han intet mindre enn «revolusjon» i feltet. Men hva mener egentlig Selvik med det? At vi bør spille mer jazz?

Hvordan belegger Selvik i det hele tatt følgende alvorlige påstand «de store institusjonene er kunstnerisk likegyldige når det er pengene som rår»? Norske kunstinstitusjonene har, som mange andre samfunnsinstitusjoner, solid offentlig støtte. Vi kan jo derfor ha høyere fokus på kunstnerisk kvalitet enn i mange andre land.

Selvik trekker igjen frem at alle de norske orkestrene i dag har utenlandsk sjefdirigent. Men hva mener Selvik egentlig når han skriver at vi «danser rundt gullkalven» av den grunn? Jeg har tidligere kommentert hvor høy andelen norske gjestedirigenter faktisk er i norske orkestre. Mener han i 2018 at kunstinstitusjoner skal kvotere etniske nordmenn som sjefdirigenter? Virkelig?

Og hva mener egentlig Selvik med at orkestrene «logrer og lystrer»? For hvem og hva? Er det retningslinjene i tilskuddsbrevet vårt – som er forutsetningene for vår bevilgning – som han sikter til? Eller det at vi har mål om å treffe et stadig større publikum?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer