Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hva slags utroskap?

Litteraturfestivalene tenker framover. Og utfordrende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets kapittelfestival i Stavanger er nettopp over. Med unntak av Ordkalotten i Tromsø i oktober, kan alle de store, nasjonale litteraturfestivalene nå tenke framover til neste år. De er allerede i gang.

«Jeg har vært min mann utro.»

Slik begynner Sigrid Undsets roman «Fru Marta Oulie». Og nettopp utroskap blir temaet under Litteraturfestivalen i Lillehammer 2007. Temaet kommer omtrent samtidig med forskningsrapportene som viser at vi har større aksept for og åpenhet rundt utroskap.

MED DETTE SITATET i bunn vil festivalen være tro mot sin - og Lillehammers - litterære gudmor. Men Norges største litteraturfestival vil ikke bare fokusere på den private utroskapen, selv om det skulle være et utømmelig tema i litteraturen. Fra Sigrid Undset som en norsk bauta vil festivalen ta spranget ut, åpne synsfeltet. Hva med nasjonal utroskap? Hva skjer når nordmenn flytter ut av Norge, og ikke minst: når ikke-nordmenn flytter til Norge? Hvor ligger ens troskap når man flytter, flykter, migrerer? Og hva skjer med litteraturen?

Bjørnsonfestivalen i Molde satte i år fokus på eksilforfatterne, fribyforfatterne, som bor og jobber i Norge. Hvorfor er de ikke synligere? Hva skal til for at de blir hørt, sett, lest? Kapittel i Stavanger overtok stafettpinnen og ga i forrige uke rom til fribyforfattere og alternative, ikke-hvite krefter i det norske litterære miljøet. Litteraturtidsskriftet Bøygen tar samtidig opp liknende temaer i sitt ferske nummer. Såkalt «verdenslitteratur» diskuteres, og ikke minst: Ni nyoversatte tekster av norske eksilforfattere bringes til torgs.

DET SER UT TIL at den litterære offentligheten har våknet: Mens vi før ventet på Den store innvandrerromanen, ser vi nå at innvandrerforfatterne allerede er her.

Hvis forlagene, festivalene, tidsskriftene og avisene nå satser på dem og det de skriver på samme måte som de satser på etnisk norske forfattere, så vips!, har vi ikke bare et såkalt multikulturelt samfunn, men en multikulturell litteratur. En litteratur tro mot kunsten og kulturen, men som tør å være utro mot det «typisk norske».

  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post:
TENKER FRAMOVER: Daglig leder Randi Skeie og kunstnerisk leder Stig Sæterbakken vil utfordre nasjonal - og seksuell -utroskap ved neste års Litteraturfestival i Lillehammer. Foto: MARIA BØRJA
TENKER FRAMOVER: Daglig leder Randi Skeie og kunstnerisk leder Stig Sæterbakken vil utfordre nasjonal - og seksuell -utroskap ved neste års Litteraturfestival i Lillehammer. Foto: MARIA BØRJA Vis mer