Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Vulkanutbrudd

Hva som skjer inni en trykkoker

Millioner av mennesker på Filippinene har fått livet satt på vent av vulkanen Taal. Her er det som kan skje videre.

FRYKTER DET VERSTE: Dersom vannet fra Taal Lake finner veien til magmakilden under vulkanen Taal, vil situasjonen       kunne eskalere til et livsfarlig og eksplosivt freatomagmatisk utbrudd, skriver kronikkforfatteren. Foto: Domcar C Lagto / Pacific Press /SIPA / Shutterstock
FRYKTER DET VERSTE: Dersom vannet fra Taal Lake finner veien til magmakilden under vulkanen Taal, vil situasjonen kunne eskalere til et livsfarlig og eksplosivt freatomagmatisk utbrudd, skriver kronikkforfatteren. Foto: Domcar C Lagto / Pacific Press /SIPA / Shutterstock Vis mer
Meninger

Millioner av mennesker i områdene rundt Taal Lake på Filippinene har fått satt livene sine på vent etter at et kraftig utbrudd i vulkanen Taal startet den 12. januar.

Taal – en vulkan som har hatt hele 32 utbrudd de siste 450 år – er klassifisert som én av totalt 16 globale såkalte Decade Volcanoes, som alle kjennetegnes ved at de har hatt svært store historiske utbrudd og ligger nært store befolkningssentra.

I den umiddelbare nærhet til vulkanen (14-17 km) er 1 million mennesker beordret evakuert. Innenfor en 30 km radius rundt vulkanen bor 2–3 millioner mennesker, og utvider vi sonen til 100 km finner vi millionbyen Manila og 25–30 millioner mennesker som nå avventer Taals neste trekk.

Foreløpig er askenedfall og nedsatt luftkvalitet bare en forsmak på hva som kan være i vente, for Taal har historisk vist seg i stand til å levere langt sterkere lut. Og til tross for at Taal de siste par dagene har dempet seg noe, er faren langt fra over. I hele regionen veksler nå håpet om at utbruddet stillferdig koker bort i kålen, med frykten for at det hele eskalerer til et giga-utbrudd av katastrofale dimensjoner.

Vulkanen Taal hadde sitt siste utbrudd i 1977. Den gang et relativt lite utbrudd av damp, gasser og aske, uten at det eskalerte til noe større. Taals utbrudd denne uka begynte i samme stil, med kraftige drønn og eksplosjoner av damp, gass og aske den 12. januar kl. 13.00 lokal tid.

Dampdrevne utbrudd kan være farlige nok i seg selv, slik vi nylig så på Whakaari/White Island på New Zealand der 20 mennesker omkom.

Utbrudd av denne typen skjer når magma i dypet forårsaker plutselig oppvarming av grunnvann eller overflatevann. Magmaens voldsomme temperaturer fører til en nærmest øyeblikkelig vannfordampning, som fører til eksplosjoner og utbrudd av ekstremt varm damp, gass, aske, vann og stein. Slike dampdrevne utbrudd kalles freatiske utbrudd, som i motsetning de magmatiske utbruddene ikke medfører utbrudd av lava.

VULKANSK LYN: Video fra Filippinene viser utrolig vulkansk lyn. Video: Sotiri Dimpinoudis / Twitter Vis mer

Taals utbrudd utviklet seg til å bli mer magmatisk, med fontener av lava som ble slynget opp av krateret, og store skyer av aske, gass og damp med vulkansk lyn tårnet seg opp over Lake Taal og omkringliggende områder.

Det man imidlertid frykter mest er en kombinasjon av de to, et utbrudd forårsaket av den ekstremt eksplosive blandingen av magma og vann – et såkalte freatomagmatisk utbrudd. Det at vulkanen befinner seg midt i en innsjø gjør dette til en velbegrunnet frykt. Slike freatomagmatiske utbrudd er noe av det farligste og mest eksplosive Taal kan by på, noe den har gjort gjentatte ganger gjennom historien.

Det kraftigste utbruddet i nyere historie fant sted i 1754 og varte i hele 200 dager fra mai til november. Dette var et gigantisk og katastrofalt freatomagmatisk utbrudd som la himmelen mørk på høylys dag i lengre perioder, begravde landsbyer i Batangasprovinsen under tykke askelag, demmet opp elveutløpet fra Lake Taal og oversvømte landsbyer langs innsjøens bredder.

Takket være lavere befolkningstetthet og flaks, omkom ikke flere enn noen titalls mennesker, men konsekvensene av at store områder ble lagt øde var enorme.

Det dødeligste utbruddet i nyere tid skjedde i 1911. Også denne gangen var det den eksplosive kombinasjonen av magma og vann som forårsaket et utbrudd av kataklysmiske dimensjoner som ifølge offisielle kilder tok livet av 1334 mennesker, men ganske sikkert mange flere.

Et av de desidert farligste fenomenene i forbindelse med slike utbrudd er glohete strømmer av gass, aske, damp og glødende stein som i stor hastighet brer seg utover landskapet med hastigheter på opptil flere hundre kilometer i timen, og gasstemperaturer opp mot 1000 grader. Foruten slike pyroklastiske strømmer er nedfall som vulkanske bomber (steiner som slynges ut av krateret), innsjøtsunamier, ras, gjørmeflommer (blanding av vann og aske) og jordskjelv andre farefaktorer som vil kunne gjøre seg gjeldende under et kraftig utbrudd fra Taal.

Det siste store og dødelige utbruddet kom i 1965, da rundt 190 mennesker omkom, hovedsakelig som et resultat av nettopp pyroklastiske strømmer, i nok et katastrofalt freatomagmatisk utbrudd. I årene etter putret og sivet det jevnlig med mindre utbrudd, men fra 1977 fram til 12. januar 2020 har det vært stille.

Med denne historien i bakhodet er det nå at det filippinske instituttet for vulkanologi og seismologi (PHIVOLCS) søker intenst etter hint om hva som er i gjære, og menneskene som bor i området spør seg hva som skjer videre. Sikker varsling av vulkanutbrudd er svært vanskelig, noe som blant annet ble tydelig etter nevnte tragedie på Whakaari/White Island, men noen muligheter er mer nærliggende enn andre.

Vulkanen Taal kan sees på som en gigantisk trykkoker som for øyeblikket har vist behov for å lette på trykket. Den ene muligheten, og den man selvsagt håper på, er at det vi til nå har sett gir nok ventilering slik at det hele stabiliseres og utbruddet fisler hen.

På den annen side frykter man det verste – at vannet fra Taal Lake finner veien til magmakilden under Taal, noe som vil kunne eskalere situasjonen til et livsfarlig og eksplosivt freatomagmatisk utbrudd.

Dette er bakgrunnen for at PHIVOLCS har beordret evakueringen av en million mennesker i en 17-kilometers radius rundt Taal. Dette vil utvilsomt redde liv, men konsekvensene vil uansett være enorme, med en stor humanitær katastrofe som worst-case scenario, og medhørende lammelse av sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur, spesielt i de hardest rammede områdene.

I situasjoner som den Filippinene nå står i, er tilgangen til riktig, oppdatert og troverdig informasjon om farebildet kritisk viktig. Dette ivaretas av PHIVOLCS, som er den kilden for informasjon som både lokalbefolkningen og det internasjonale samfunnet først og fremst må forholde seg til.

Tiden vil snart vise om trykkokeren stilner av, eller om Filippinene går en stor katastrofe i møte. Det er for tidlig å si noe sikkert – annet enn at om det skulle stilne av så kan vi være helt sikre på å få høre fra Taal også i framtida.