Begeistret: Prest Trond Bakkevig mener bibelhistorien er godt ivaretatt i teateroppsetningen «Bibelen». - Kirken har mye å lære av dette, sier han.  Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
Begeistret: Prest Trond Bakkevig mener bibelhistorien er godt ivaretatt i teateroppsetningen «Bibelen». - Kirken har mye å lære av dette, sier han. Foto: NINA HANSEN / DagbladetVis mer

Hva synes de kristne om teaterstykket «Bibelen»?

Dagbladet tok med prest Trond Bakkevig på generalprøven.

Det norske teatret feirer hundre års-jubileet med å sette opp «Bibelen, en maratonforestilling i fire akter. Seks timer fra skapelse til korsfestelse.

Men hvordan skal en skarve kulturreporter ta innover seg den mest ambisiøse teateroppsetningen her til lands på mange år?

Dagbladet tok med Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker, på generalprøven, for å hjelpe til med å forstå hva som foregår på scenen.

- Alvor På vei til plassene våre får vi avklart at Bakkevig tilhører den liberale delen av kirken, men ser på seg selv som tradisjonell. Han har vært med å kjempe frem de homofiles rettigheter i kirken, men fornekter ikke Jesu oppstandelse.

Sceneteppet går opp, og snart har gud (Bjørn Sundquist) latt det bli lys og plassert Eva og Adam, for anledningen skapt med snekkerbukse, i Edens hage.

Herfra baller det på seg med liv og i særlig grad død. Det blir syndeflod, Kain tar livet av Abel, Abraham får beskjed om å ofre sønnen og Moses vandrer forvirret gjennom ørkenen med Israels tolv stammer på slep.

- De tar helt klart bibelen på alvor, konstaterer Bakkevig i pausen etter første akt.

- La du merke til at ingen så direkte på Gud? Moses så bort og Kain så ned. I det gamle testamentet er det å se Gud dødelig for mennesker, av den grunn at påkjenningen av å få sine egne synder konfrontert med det absolutt skyldfrie ikke er til å bære.

Lys og mørke: Jesus (Frank Kjosås) i samtale med satan (Jan Grønli) og gud (Bjørn Sundquist). Foto: Per Maning / Det norske teatret
Lys og mørke: Jesus (Frank Kjosås) i samtale med satan (Jan Grønli) og gud (Bjørn Sundquist). Foto: Per Maning / Det norske teatret Vis mer

- Var gud slik du ser ham for deg?

- Jeg synes det er interessant at de har gjort Gud til en menneskelig skikkelse, samtidig som de fastholder at Gud er noe mer. Det at også Lucifer har en menneskelig skikkelse og fremstår som Guds hjelper, gjør at konflikten mellom det gode og det onde kommer veldig tydelig fram. Jeg synes det fungerer.

Hendende foldet Timene går og vi får se Moses motta steintavlene, Israelittene erobre Jeriko, og i begynnelsen av tredje akt snekkeren Josef som lurer på om «en guds engel» var det beste Jomfru Maria klarte å finne på for å forklare graviditeten.

Jesus i Frank Kjosås' skikkelse samler tilhengere, men plages av tvil og blir fristet av Satan i ørkenen.

Akten kulminerer da Kjosås står alene på scenekanten, kledd i hvitt, og fremfører Bergprekenen med såpass innlevelse at Bakkevig folder hendene.

- Det var jo rene gudstjenesten. Virkelig sterkt, sier Bakkevig.

- Du foldet hendende?

- Det var nok tilfeldig, men det var en gripende scene. Han er en svært troverdig Jesus-skikkelse. Det er interessant hvordan de har fått fram Jesu egen kamp med ondskap, som muligheter som finnes hos ham selv. Det har de gjort ved å skrive inn passasjer som ikke står i bibelen, men som gjør at Jesus fremstår veldig tydelig også som menneske.

Korsfestelsen Etter seks timer ligger Jesus klistret fast med blå elektrikerteip til et kors på gulvet. Gud har spankulert forbi med hvit dress, cowboyhatt og pilotbriller, kikket på Jesus og sunget «love is a burning thing». Til slutt får Jesus tre sprøyter, dør og gjenoppstår på scenekanten før lyset slukkes for godt.

- Jeg var spent på hvordan de kom til å bruke historien, og trodde til kom til å holde seg tett til bibelen. Jeg synes det er veldig morsom at de ikke har gjort det, sier Bakkevig.

- Det er fortsatt bibelhistorien, men sett gjennom dikternes øyne, og det utvider perspektivet og gir nytolkninger som jeg finner veldig fasinerende. For eksempel dette med korsfestelsen, som er noe av det mest kompliserte i hele historien fordi det er så voldsomt. Her får de fram det kontrastfylte mellom de to evangeliene som behandler dette. I det ene sier Jesus «det er fullbrakt», i den andre «min Gud, hvorfor har du forlatt meg». Her fikk vi både Jesus seier over døden ved oppstandelse, og den totale hengivelsen inn i det gudsforlatte.

- Dristig - Hva fikk du ut av stykket som teolog og prest?

- Vi er ofte ikke så dristige som dramatikere er, og der kan vi prester lære mye. Det skal mye til å matche fortellerkunsten som ligger i selve stoffet, men her har de virkelig utnyttet det til det fulle ved å skrive inn scener som ikke finnes i bibelen, men som omhandler den samme tematikken.

- Sier stykket noe om bibelhistoriene som allmenngyldige?

- Ja, absolutt. Om du er troende eller ikke, så behandles mange grunnleggende forhold i det menneskelige liv i disse historiene. Kjærlighet, skyld, hengivenhet, begjær, og det at det gode og det onde er en del av det vi mennesker står overfor. Det siste er jo veldig kraftig understreket i stykket ved at mennesket skapes med fri vilje i begynnelsen. Og disse historiene er jo også en del av vår kulturarv. 

Feminisme og Midtøsten - I en scene i stykket sier Maria Magdalena at hun ikke er skapt kvinne. Hva tenker du om at forfatterne har dratt inn feministiske problemstillinger i stykket?

- Bibelen tåler det. Når det gjelder det patriarkalske i Det gamle testamentet mener jeg det er på sinn plass med et kritisk blikk. Men Jesu forkynnelse ga aldri utrykk for mannsdominans. Du finner det hos Paulus og andre profeter, men aldri Jesus. Da feminismen begynte å komme så hjalp det oss faktisk til å se Jesu forkynnelse på en ny måte.

- Hva synes du om at den moderne Midtøsten-konflikten dukker opp flere ganger underveis?

Jomfrufødsel: Stall og krybbe er byttet ut med en sykeseng på Det norske teatret. Foto: Per Maning / Det norske teatret
Jomfrufødsel: Stall og krybbe er byttet ut med en sykeseng på Det norske teatret. Foto: Per Maning / Det norske teatret Vis mer

- Jeg er litt ambivalent til hvordan de behandler Jerikos historie, der de setter likhetstegn mellom jødenes erobring og nåtidens Israelske styrker. Jeg mener det er viktig å skille mellom jøder og staten Israel, og det gjør de ikke når de trekker inn Mossad. Man bør tenke seg om to ganger før man bruker hendelser som er brukt i antisemittisk henseende. Men bortsett fra dette med Jeriko, synes jeg de klarte å gjøre det til kirkekritikk, ved å vise at det til alle tider finnes folk som bruker skriften mot kjærligheten.

- Herodes var omgjort til Muammar Kadhafi?

- Det synes jeg var smart tenkt. Dommen mot Jesus var jo en politisk prosess. Både den religiøse og politiske makta følte seg truet, og ved å bruke en tydelig diktatorskikkelse synes jeg de fikk vist det godt fram.

- Berikende - Er det noe stykket klarer å formidle, som bibelen ikke får til like effektivt?

- Jeg tenker at bibelen formidler det, men at vi ikke ser det. Ført og fremst kan teaterstykket hjelpe oss til å se det som står der, og å være dristigere i måten vi leser Bibelen.

- Tror du stykket kan provosere kirkemiljøene?

- Jeg synes dette er noe vi bør ønske velkommen som en berikelse for kirkelig forkynning. Det er kanskje noen som vil reagere på at Gud rusler rundt og kommer inn som Johnny Cash mot slutten, men jeg har vanskelig for å se hvor provokasjonen skulle ligge. Jeg håper folk som ser stykket får lyst til å lese boka, og se den som en samling fortellinger om det dypt menneskelige.

- Kan folk hoppe over gudstjeneste, og heller gå på teater?

Aris fylleslag: Det går svært friskt for seg under Bryllupet i Kanaa. Teksten til scenen er skrevet av Ari Behn. Foto: Per Maning /  Det norske teatret
Aris fylleslag: Det går svært friskt for seg under Bryllupet i Kanaa. Teksten til scenen er skrevet av Ari Behn. Foto: Per Maning / Det norske teatret Vis mer

- Jeg vil nok anbefale begge deler, men alt i alt vil jeg si at jeg har hatt en stor kveld. Virkelig.

Nye perspektiver: Prest Trond Bakkevig mener teateroppsetningen av Bibelen tilfører nye perspektiver.  Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
Nye perspektiver: Prest Trond Bakkevig mener teateroppsetningen av Bibelen tilfører nye perspektiver. Foto: NINA HANSEN / Dagbladet Vis mer