Hva tar de oss for?

Hvem tror du at du er som bare kan gå rett inn i en teatersalong, møte mennesker som de er, og ta del i det som skjer? Det er du som mest av alle trenger input og info, og du tilhører målgruppen i faresonen nå som kulturlivet er på info-offensiven. Som forbruker og konsument i et komplisert, moderne samfunn trenger du selvsagt kommunikasjonsekspertisens belærende bruksanvisninger.

  • «Når et teater skal sette opp «Hamlet», må regissøren og skuespillerne ta et valg om hvordan de skal tolke teksten.» Dette forbløffende faktum har vi lært av Nationaltheatrets programhefte. Nå forklarer riktignok teatersjef Horn lett brydd i sin velkomstartikkel at teatret ønsker «å komme vårt unge publikum i tale med denne forestilling», men det kjennes unektelig uvant å bli satt skolerett på landets hovedscene. I fjor ønsket teatrets markedsavdeling alle sine kunder riktig god jul. Hva tar de oss for?
  • Snart må vi utstyres med handlingsresymé for å følge med. Odd Eidems klassiske kortversjon av Ibsens «Byggmester Solness»: «En forelsket byggmester faller ned fra et tårn» blir trendsettende for flere enn Den Norske Opera, hvor infantiliseringen er norm. Der stoler man verken på egne krefter eller publikums fatteevne, men beskriver det vi ser på scenen i programmet. Referatet av Strindberg og Birgit Cullbergs «Frøken Julie» nærmer seg eidemske høyder. «Vad som skall stöta den enkla hjärnan är att min motivering av handlingen icke är enkel, och att synpunkten icke är en,» skrev Strindberg selv i forordet til romanen. Er ikke «Frøken Julie» noen roman, sier du? Jo da, i hvert fall i Operaens helsides annonser, og er'e så farlig, 'a?
  • Strindberg var jo en gal kunstner, ingen ekspert som f.eks. Nasjonalballettens dramaturg Halldis Hoaas. Hoaas informerer i program og pressemateriale om at «komponist Antonio Bibalo ønsket å gjenerobre Pinocchio og skape sin ballett på grunnlag av originalhistorien». Det er altså ikke musikk Bibalo sysler med? Er kanskje «Peer Gynt» en musikal av Grieg? Hvem vet. Følg med!