LEGALISERT: At vi på rusfeltet skal måtte forhindre utøvelsen av en risikabel aktivitet mens vi på andre områder reduserer risikoen, er neppe faglig begrunnet, skriver innsenderen. I Canada er cannabis legalisert. Her en nysgjerrig kunde i butikken. Foto: Chris Wattie / Reuters
LEGALISERT: At vi på rusfeltet skal måtte forhindre utøvelsen av en risikabel aktivitet mens vi på andre områder reduserer risikoen, er neppe faglig begrunnet, skriver innsenderen. I Canada er cannabis legalisert. Her en nysgjerrig kunde i butikken. Foto: Chris Wattie / ReutersVis mer

Debatt: Rusreform

Hva var målet i ruspolitikken igjen?

Helse- og omsorgsdepartementets foreslåtte forskrift bryter med regjeringens politikk.

Meninger

Tilskuddsordningen «frivillig rusmiddelforebyggende innsats» gir midler til aktører som jobber for å redusere negative konsekvenser av rusmidler. Når ordningen nå blir forskrift, er dette foreslått endret.

«Redusere negative konsekvenser» er blitt «redusere bruk av rusmidler», og midler gis til «primærforebygging», dvs. å «forhindre at problemer, skade eller sykdom oppstår».

Det gis her inntrykk av at det fortsatt er skade som skal forhindres, men i en e-post til Helsedirektoratet i fjor, skriver departementet at det er bruken som sådan. Det settes altså likhetstegn mellom rus og skade, underforstått at all rus må bekjempes.

Dette er radikalt i et land der de fleste nyter alkohol, og harmonerer dårlig med tilslutningen til WHOs mål om å redusere skadelig alkoholbruk. Og hvorfor opphøyes et virkemiddel til mål i seg selv? Det finnes inhumane og repressive tiltak som reduserer bruk, men gjør bruken mer problematisk – skal disse nå få støtte?

Vi vet samtidig at alkoholskade kan forhindres ved å redusere snittpromillen per anledning, f. eks. ved langsommere inntak. Slike tiltak inngår i WHOs globale strategi, men vil forbigås hvis redusert totalforbruk blir eneste mål.

Ser vi til seksuell helse, er målet der ikke å forhindre sex, men smitte og uønsket graviditet. Avholdsbasert opplysning har sågar virket mot sin hensikt. At vi på rusfeltet skal måtte forhindre utøvelsen av en risikabel aktivitet mens vi på andre områder reduserer risikoen, er neppe faglig begrunnet: En australsk studie fant nylig at risikoreduserende rusopplysning blant unge hadde langt bedre effekt på skadelig alkoholbruk enn tradisjonell rusundervisning, tross liten forskjell i debut.

Norge uttalte i FN i år at ideen om et rusfritt samfunn ikke bare er urealistisk, men står i veien for skadeforebygging. Bent Høie fulgte opp dette på Rusreformkonferansen, der han sa at målet måtte være bedret livskvalitet.

Når departementet likevel spenner kjerra foran hesten, kan det virke som om det er i utakt med både forskningen og regjeringens vedtatte politikk. Gitt følgene dette kan få for både vårt og andre organisasjoners arbeid, får en håpe at helseministeren rydder opp før endringene trer i kraft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.