Hva velger Åslaug Haga?

KLIMA: Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sine prognoser for fortsatt vekst i bruken av fossil energi lar seg ikke kombinere med nødvendige reduksjoner i klimagassutslipp. Dette peker olje- og energiminister Åslaug Haga på i Dagbladet 7. november. Overraskende nok konkluderer hun likevel med at Norge må fortsette å levere all den oljen og gassen vi kan – nettopp fordi IEAs prognoser viser at det trengs!

Olje- og Energidepartementets politiske ledelse har i løpet av de siste dagene kalt miljøbevegelsen usolidarisk for å ville bremse tempoet i den norske oljeproduksjonen, og tilbakeskuende fordi vi angivelig ikke tror regjeringen vil lykkes med satsingen på CO{-2}-rensing. Det er frekt og uhistorisk, ettersom hele det norske arbeidet for CO{-2}-rensing har blitt kjempet fram av nettopp miljøbevegelsen. Men å arbeide for utvikling av viktig CO{-2}-renseteknologi er ikke det samme som å velsigne en fortsettelse av norsk olje- og gassproduksjon i flere tiår framover.

Dersom vi skal nå regjeringens egne klimamål, å begrense den globale oppvarmingen til 2°C, må verdens samlede klimagassutslipp reduseres med opp mot 85 % i løpet av de neste 40 årene. I et slikt perspektiv er det meningsløst å åpne nye havområder for olje- og gassvirksomhet. De leteområdene som Åslaug Haga deler ut til oljeselskapene i dag, vil kanskje være bygd ut om 20 år. Det betyr at de fortsatt kan være i full produksjon i 2050 – når verden i praksis må ha sluttet å slippe ut klimagasser.

Å utvide norsk oljevirksomhet lar seg ikke kombinere med nødvendige kutt i klimaforurensningen. Det er ikke å begrense produksjonen av norsk olje og gass som er usolidarisk – det er å holde stø kurs mot IEAs prognoser for klimakatastrofe som er å svikte verdens fattige.

Åslaug Haga må velge: Vil hun nå regjeringens mål om å begrense den globale temperaturstigningen til 2°C, eller vil hun fortsette å forsyne verden med fossil energi fram mot 2050?