Hva vet vi om barnehager?

BARNEHAGE-DEBATTEN: Barnehagen kan være en god arena for sosialisering, integrering og stimulering i forhold til barns utvikling. Men det er fortsatt et skrikende behov for mer kunnskap om dette temaet, ikke minst når barnehagen ser ut til å bli fremhevet som den eneste akseptable omsorgsform.

Kronikken til Simen Tveitereid har ikke bare åpnet debatten om hva barn tåler eller ikke tåler. At barn i dag lever i en institusjonalisert tilværelse, i institusjoner med rammebetingelser som gjør dem forholdsvis like, administrert av førskolelærere med lik utdannelse, bør også debatteres i denne sammenheng.

Vi ønsker oss stort mangfold i samfunnet, men ensretter våre liv gjennom sentrale reguleringer, standarder og krav knyttet til de forholdsvis altomgripende statlige institusjoner som barnehage og skole er. Samfunnskontrollen er blitt stor og anerkjennelsen av foreldres evne til å gi god omsorg, er svekket. Familien som omsorgsform er satt under press, og foreldres rett og plikt til å ta ansvar for egne barn har avtatt. Gang på gang, forteller rød-grønne politikere oss foreldre at vi ikke er gode nok for våre barn.

Barnehagen må ha tillit for å kunne overleve som samfunnsinstitusjon i fremtiden. Tvang fremmer ikke tillit. Det er derfor viktig å kjempe mot en obligatorisk barnehage. Foreldres rett til å velge omsorgsform må ivaretas og ikke begrenses. Det er helt uakseptabelt å hevde, som Kristin Halvorsen, at kontantstøtte «er å belønne det motsatte av det vi som samfunn og enkeltpersoner er tjent med». Er Kristin Halvorsens verdensbilde en sannhet?

Høyre har flere ganger på Stortinget kritisert regjeringen for at den ikke prioriterer å søke kunnskap om effekter av barnehageopphold for barn under tre år. Regjeringen opptrer arrogant i disse debatter og stemmer ned Høyres forslag. Dette skyldes at regjeringen først og fremst ser barnehagen som et instrument for å nå andre politiske mål, så som høy arbeidsdeltakelse, likestilling og integrering og ignorerer derfor å se på mulige negative konsekvenser for det enkelte barn.

Som ansvarlige politikere plikter vi å sikre oss at de verktøy vi bruker, her barnhage, ikke har negative effekter for den enkelte. Derfor er behovet for kunnskap stort. Det finnes ikke forskning som viser at alle barn har godt av å være full tid i barnehage fra de fyller ett år, og vi undrer oss over en regjering som tør hevde det.

Kunnskapsministeren må sørge for at Norge skaffer seg kunnskap om barnehagens betydning, særlig for barn under tre år. Enn så lenge bør denne regjeringen støtte opp om politikk som gir foreldre rett og mulighet til å velge ulike omsorgsløsninger.