Hva vet vi om svevestøv?

Det er ikke overraskende at konsentrasjonene av svevestøv langs veiene i Oslo ikke ser ut til å ha endret seg selv om andelen piggfrie dekk har økt betydelig.

Nivåene av luftforurensning i byene våre er godt kartlagt, og svevestøvet er i den senere tid blitt fremhevet som et helseproblem. Hvor farlig er svevestøvet og hvilken risiko for sykdom representerer det?

Noen internasjonale befolkningsstudier har antydet en sammenheng mellom økt dødelighet i befolkningen og luftforurensning, og disse undersøkelsene har ført til at man i Norge har fremhevet det lett synlige svevestøvet som et helseproblem. Miljøverndepartementet og SFT har konkludert med at partikkelforurensningen i Oslo gir 419 ekstra dødsfall hvert år, og at en reduksjon i partikkelkonsentrasjonen på 1 mikrogram per m{+3} kan spare 25 liv årlig. Dette er blitt gjort til tross for at undersøkelsene som ligger til grunn for beregningene, har klare begrensninger når det gjelder muligheten til å finne årsakssammenhenger, og at partiklene som inngår i undersøkelsene, hovedsakelig er forbrenningspartikler, mens mineralpartikler dominerer på de mye omtalte problemdagene i Norge.

Grunnlaget for modellen som Miljøverndepartementet har brukt i sine beregninger, er blant annet vurdert i fagtidsskriftet Environmental Health Perspectives. Hvis vi bruker dataene i denne artikkelen, der man anslår at en gjennomsnittlig røyker får i seg partikler tilsvarende en luftkonsentrasjon på mer enn 3000 mikrogram partikler per m{+3}, skulle røykekutt bare i Oslo kunne spare 75000 liv årlig. Tatt i betraktning at det i Norge dør knapt 50000 personer hvert år, er det lite sannsynlig at modellen avbilder virkeligheten særlig godt. Videre er Arbeidstilsynets norm for partikler i arbeidsmiljøet på 5000 mikrogram per m{+3}. Etter modellen som er benyttet i Oslo, skulle et «lovlig» arbeidsmiljø kunne gi 125000 ekstra dødsfall i en arbeidsstokk på størrelse med Oslos befolkning.

Eksemplene over illustrerer hvordan svake statistiske assosiasjoner mellom miljøfaktorer og dødelighet kan mistolkes til å bestemme årsak til dødelighet. Ser man bort fra svakheter i grunnleggende undersøkelser, er det lett å forville seg inn i en tall-lek som kan få uante proporsjoner. Spesielt er valget av partikkelmålet PM{-1}{-0} omdiskutert. PM{-1}{-0} angir hvor mye det er av partiklene til sammen, men sier ingenting om sammensetningen. Betydningen av dette kan illustreres med en allergiker som ikke tåler sitrusfrukter. Hvis denne allergikeren skal spise en kurv med frukt, er det viktig å vite om fruktkurven inneholder appelsiner og ikke bare hvor mange frukter det er totalt. Problemet for dem som har gjennomført disse undersøkelsene, har vært at man ikke har kunne se på forskjellige «frukttyper» hver for seg siden man alltid har flere typer til stede samtidig. Derfor har man valgt «fruktkurv» som mål i stedet for de virkningsstoffene man skulle undersøkt. Et slikt presisjonsnivå kan etter vår oppfatning ikke danne grunnlag for beregning av helseeffekter.

Luftforurensningen i de største byene i Norge består stort sett av gasser (nitrogenoksider, svoveloksider, karbonoksider) og partikler (sure aerosoler, mineralstøv, karbon og andre forbrenningsprodukter). Sammensetningen varierer betydelig gjennom året, men det er store likhetspunkter mellom byene. Forbrenningspartikler dominerer sterkt i årsgjennomsnittet.

I tørt vær kan konsentrasjonene av partikler tett inntil sterkt trafikkerte veier øke betydelig. Dette skyldes at trafikken virvler opp slitasjestøv, deponerte eksospartikler og erosjonspartikler. Det er derfor ikke overraskende at konsentrasjonene av svevestøv langs veiene i Oslo ikke ser ut til å ha endret seg noe særlig, selv om andelen piggfrie dekk har økt betydelig. Undersøkelser i USA viser at det først og fremst er store, tunge vogntog som virvler opp veistøv. Meteorologiske forhold som tørt, kaldt vær over tid medfører opphopning av svevestøvet.

Svevestøvet deles inn i partikkelfraksjoner etter størrelse, og de vanligst brukte betegnelsene i uteluft er PM{-2}{-,}{-5} og PM{-1}{-0}. PM{-2}{-,}{-5}-fraksjonen består vesentlig av forbrenningspartikler, og denne fraksjonen inhaleres lengre ned i lungene enn PM{-1}{-0} -fraksjonen, som også inneholder de større partiklene fra piggdekkslitasjen. Ser vi bort fra langtransporterte luftforurensninger, utgjør forbrenningspartikler på årsbasis i størrelsesorden 90% av PM{-2}{-,}{-5}-fraksjonen og 70% av PM{-1}{-0}-fraksjonen. Dieselmotorer bidrar mye til luftforurensningen fordi dieseleksosen inneholder både mange partikler og gasser. Mineralstøvet, som bl.a. skyldes bruk av piggdekk og jorderosjon, dominerer bare på enkelte «episodedager».

Miljøverndepartementet har som nevnt brukt PM{-1}{-0}-fraksjonen i luftforurensningen til sine beregninger av «ekstra dødsfall» i byene. Er dette meningsfylt i Norge, når vi vet at PM{-1}{-0} i grunnlagsundersøkelsene er vesentlig forskjellig fra norske forhold på «episodedager»? Modellen forutsetter dessuten at svevestøvet er like farlig i alle byer uavhengig av ved- og oljefyring, andel tungtrafikk og dieseldrevne kjøretøy, piggdekk og piggfrie dekk. Siden partiklene fra disse kildene gir høyst ulik biologisk respons, er den forenklede modellen etter vår vurdering lite tjenlig til risikovurderinger. For at beregninger skal ha utsagnskraft, må forenklinger i modeller være basert på kunnskap om biologiske mekanismer. Når konsentrasjonene er lave og mange faktorer spiller inn, blir muligheten til å studere årsakssammenhenger redusert.

Selv om det i flere studier er påvist sammenheng mellom luftforurensninger og hyppigheten av sykdommer i befolkningen, betyr ikke dette at luftforurensningen er årsaken til sykehusinnleggelsene. I Norge faller episoder med høy luftforurensning sammen med en kald, tørr værtype som i seg selv øker risikoen for luftveissykdommer. For spesielt utsatte personer kan det ekstra bidraget som den totale luftforurensningen representerer, bidra til luftveisirritasjoner, redusert lungefunksjon og i enkelte tilfeller tidligere død.

I byer med mye luftforurensning er heller ikke forekomsten av lungesykdommer som f.eks. bronkitt høyere enn andre steder, og i Øst-Europa, hvor luftforurensningen har vært høy, er forekomsten av astma lavere enn i Vest-Europa. I USA ble det undersøkt om mineralstøvet fra 17 av de største sandstormene over en periode på 6 år hadde betydning for dødeligheten i områdene som var berørt. Selv om nivået av svevestøv var høyt - betydelig høyere enn i norske storbyer - ble det ikke registrert økt dødelighet i befolkningen. Dyreforsøk med partikler og forbindelser fra dieseleksos har da også ført til lungekreft ved langt lavere konsentrasjoner enn mineralstøvet.

Siden vogntog bidrar mest til både oppvirvling av veistøv og til utslipp av dieseleksos, er det sannsynlig at denne del av bilparken også bidrar mest til sykdomsrisikoen som er knyttet til luftforurensning. Bruk av piggdekk betyr mindre, og ved overgang til myke, piggfrie vinterdekk kan nivået av allergifremkallende latexforbindelser i uteluft øke. Slitasjestøvet fra slike latexholdige dekk vil sannsynligvis også i større grad enn slitasjestøvet fra piggdekkene danne små svevestøvpartikler som inhaleres ned i vitale deler av lungene.

Det er flere uavklarte spørsmål når det gjelder sammenhengen mellom ulike typer partikler i uteluft og risiko for sykdom. For de aller fleste er det lite sannsynlig at slitasjestøvet fra veiene representerer noen særlig sykdomsrisiko. Det er derfor viktig at fokus flyttes fra allerede godt kartlagte nivåer av PM{-1}{-0} og bruk av piggdekk til kunnskap om sykdomsfremkallende mekanismer. Da må undersøkelsene være spesifikke med hensyn på å avdekke mulige årsakssammenhenger.