Hva vet vi om svevestøv?

Det er ikke overraskende at konsentrasjonene av svevestøv langs veiene i Oslo ikke ser ut til å ha endret seg selv om andelen piggfrie dekk har økt betydelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Nivåene av luftforurensning i byene våre er godt kartlagt, og svevestøvet er i den senere tid blitt fremhevet som et helseproblem. Hvor farlig er svevestøvet og hvilken risiko for sykdom representerer det?

Noen internasjonale befolkningsstudier har antydet en sammenheng mellom økt dødelighet i befolkningen og luftforurensning, og disse undersøkelsene har ført til at man i Norge har fremhevet det lett synlige svevestøvet som et helseproblem. Miljøverndepartementet og SFT har konkludert med at partikkelforurensningen i Oslo gir 419 ekstra dødsfall hvert år, og at en reduksjon i partikkelkonsentrasjonen på 1 mikrogram per m{+3} kan spare 25 liv årlig. Dette er blitt gjort til tross for at undersøkelsene som ligger til grunn for beregningene, har klare begrensninger når det gjelder muligheten til å finne årsakssammenhenger, og at partiklene som inngår i undersøkelsene, hovedsakelig er forbrenningspartikler, mens mineralpartikler dominerer på de mye omtalte problemdagene i Norge.

Grunnlaget for modellen som Miljøverndepartementet har brukt i sine beregninger, er blant annet vurdert i fagtidsskriftet Environmental Health Perspectives. Hvis vi bruker dataene i denne artikkelen, der man anslår at en gjennomsnittlig røyker får i seg partikler tilsvarende en luftkonsentrasjon på mer enn 3000 mikrogram partikler per m{+3}, skulle røykekutt bare i Oslo kunne spare 75000 liv årlig. Tatt i betraktning at det i Norge dør knapt 50000 personer hvert år, er det lite sannsynlig at modellen avbilder virkeligheten særlig godt. Videre er Arbeidstilsynets norm for partikler i arbeidsmiljøet på 5000 mikrogram per m{+3}. Etter modellen som er benyttet i Oslo, skulle et «lovlig» arbeidsmiljø kunne gi 125000 ekstra dødsfall i en arbeidsstokk på størrelse med Oslos befolkning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer