- UTING: - Egentlig tror jeg ikke det er så mange som er uenig i at niqab og menn som ikke vil håndhilse på kvinner er en uting. Men omfanget av disse debattene er likevel større enn det politiske forskjeller kan forklare, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
- UTING: - Egentlig tror jeg ikke det er så mange som er uenig i at niqab og menn som ikke vil håndhilse på kvinner er en uting. Men omfanget av disse debattene er likevel større enn det politiske forskjeller kan forklare, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hva vi ikke snakker om når vi snakker om håndhilsing og niqab

Noen tjener på at vi debatterer symbolsaker.

Meninger

En lærervikar i Oslo får ikke fornyet sin stilling fordi han ikke vil ta kvinner og jenter i hånda. Saken har fått mye oppmerksomhet. Dette skjer omtrent parallelt med at niqabdebatten igjen har blusset opp i kjølvannet av nytt dansk lovverk som innfører generelt forbud mot bruk av niqab i offentligheten.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Bare så det er helt klart: At en som ikke vil ta jenter og kvinner i hånda er uskikka til lærergjerningen er for meg åpenbart. Jeg er heller ikke noe fan av ansiktsdekkende plagg, og blir ganske lei meg når jeg ser noen som bærer det. Egentlig tror jeg ikke det er så mange som er uenig i de standpunktene, selv om det finnes uenighet om politisk virkemiddelbruk. Omfanget av disse debattene er likevel større enn det politiske forskjeller kan forklare. Det handler også om at noen tjener på mye debatt om disse sakene. For eksempel Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet går til valg på å svekke arbeidsmiljøloven, fjerne all lovpålagt kvotering og beholde kontantstøtten. Da partiet satt med likestillingsministeren foreslo de å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Aldri har en likestillingsmelding som den Solveig Horne leverte fått så bred og samlet kritikk. Heldigvis ble en del av de forslagene som ville satt likestillingsarbeidet tilbake fjernet. Det kan vi ikke takke Frp for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser vi på den politikken partiet førte med Horne om stasråd, og det som foreslås i partiprogrammet blir det helt åpenbart at dette er et parti som er lite villige til å bruke økonomiske og juridiske virkemidler for å fremme kvinners muligheter.

Dessuten har partiet en innvandringspolitisk talsperson som mente vi ikke trengte aktiv politikk for å få kvinner inn i arbeidslivet, fordi biologiske forskjeller gjør dem mindre disponert for å jobbe. Uttalelsene kommer samme halvår som partilederen hans nok en gang snodde seg unna ansvar for håndtering av overgrep og trakasseringssaker i eget parti. Det burde være åpenbart at et parti som dette heller vil skåre billige likestillingspoeng i debatt om niqab og håndhilsing, enn å gi rom til saker hvor deres motstandere kan avsløre hvor tannløs den økonomiske politikken deres er i møte med strukturell diskriminering.

Selvsagt er det også både FrPs og ymse kulturkrigeres interesse å anklage norsk kvinnebevegelse og venstreside for å være feige i møte med kvinneundertrykking i innvandrermiljøer. Og la det før jeg går videre være sagt: det er åpenbart at det finnes en kvinnefiendtlig kultur og praksis i enkelte religiøse og minoritetsspråklige miljøer. Kvinnebevegelsens kamp må selvsagt inkludere engasjement for kvinnene som rammes av dette. Det innebærer kamp mot klestvang, æresrelatert vold og kvinnelig omskjæring, for å nevne noe. Det innebærer også, mener jeg, kamp mot barnehijab, selv om dette ikke trenger være synonymt med å gå inn for forbud.

Men, vi som regner oss som feminister skal også jobbe for å avsløre de kreftene som bruker disse tunge symbolsakene til å trekke oppmerksomheten vekk fra økonomisk politikk.

De gangene vi velger å ikke bruke tid på niqab og håndhilsing skal vi ikke la oss plukke på nesa av de som anklager oss for å ofre våre feministiske prinsipper på det politisk korrekte alteret. Nei vi fortsetter vårt arbeid for å fremme politikk som hjelper innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. Politikk som sørger for rikelig med barnehageplasser, god språkopplæring og bedre lønn i kvinnedominerte yrker.

Vi skal føre en familiepolitikk som fordeler arbeidsbyrden i hjemmet. Vi skal kjempe for bedre ytelser til aleneforeldre. Og vi skal forsøke å avsløre de som påberoper seg å kjempe innvandrerkvinners sak, men som ikke er villige til å ta i bruk de økonomiske virkemidlene. De som anklager norske feminister for å være feige, men aldri stiller i 8.-marstoget selv.