TIL TOPPS I NOVEMBER: Agate Øksendal Kaupang har skrevet to dikt om hva som vil stå igjen etter oss og hvor og hvem alle om noen år vil være. Foto: Privat
TIL TOPPS I NOVEMBER: Agate Øksendal Kaupang har skrevet to dikt om hva som vil stå igjen etter oss og hvor og hvem alle om noen år vil være. Foto: PrivatVis mer

Hva vil stå igjen etter oss?

Agates novemberdikt handler om å være ung, om å bli eldre, og om å bli historisk.

Agate Øksendal Kaupang (17) er månedens poet i Skolekammeret med det morsomme, kvasse diktet «Dott finale». I tillegg har hun et dikt på den ømmere, varere siden i novemberfinalen, kalt «Like før snøen fell»

- Det er to svært forskjellige dikt! Hva er det som inspirerte de to?

- Jeg skrev «Dott finale» da jeg øvde på historieprøve. Jeg lekte med tanken på hva som ville stå igjen etter oss, fra vår tid. Kanskje har selvrealisering og intimitetstyranni ført til at det ikke vil stå skrevet om oss i samfunnsgrupper, men på individnivå. Bøkene jeg leser handler ofte om mennesker på sitt mest private og intime, og på min alder er det vel nesten vanligere å ha en blogg enn å ikke ha det.

Av aktuelle bøker nevner Agate først og fremst «Min kamp»-bøkene:

— Men jeg opplever noe av det samme i er «Alt jeg skriver er sant», «Før jeg brennere ned» og «Meg eier ingen».

Trend og avvik
Agate ble kåret til årets sommerpoet med et dikt om tid og aldring, mens «Dott finale» i større grad handler om å være ung og i nået.

- Kan diktet ses som en kritikk av det såkalte intimitetstyranniet, eller av skjønnhetsidealene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Intimbarbering er jo utbredt, særlig da blant jenter — som diktet tar som utgangspunkt. Jeg syns det er interessant hvordan en trend som skjuler seg under mange lag med klær, blir så vanlig at man kanskje avviker fra normalen om man velger å ikke følge den. Det er en god ting at man fritt kan ta opp ting rundt kropp og seksualitet, også offentlig, men av og til syns jeg det kan bli litt ensporet om noe som egentlig er veldig nyansert. Diktet var ikke ment som kritikk, bare en ironisk observasjon.

- Så jeg-personen gjør ikke et jenteopprør — som en slags nåtidig parallell til 70-tallsfeministenes oppgjør med kvinnesyn og kvinnerollen?

- Nei. Jeg mener mye, har mange tanker om ting, og i høst stemte jeg jo for første gang, men bortsett fra det så føler jeg meg ganske passiv. Hvis bestemor og co brant bhene sine, hva skal vi gjøre da? Jeg synes feminisme kan være litt vanskelig. Jeg skulle ønske jeg visste mer, for det virker som det har skjedd så fantastisk mye med oss på bare de siste femti årene. Selv om jeg i dag også ser, hører, og opplever negative ting som skjer utelukkende fordi man er jente, og tenker at sånn skal det faen ikke være, er jeg samtidig vant til å bli sett og hørt, og selv kunne bestemme over kroppen min og livet mitt. For meg er det veldig selvfølgelig at det skal være sånn. På en annen side skal man ikke langt vekk før man kommer til land der det ikke er slik i det hele tatt, og det får det til å brenne i magen.

Ville fryse nået
Vi spør hva som har skjedd siden forrige intervju, fra august, og får et ærlig og sammensatt svar:

- Siden sist har jeg: blitt singel, noe som både er fint og vondt — det kommer litt an på tid og sted — vært på to skrivekurs i regi av Cultiva Ekspress, fått en liten tekst på trykk, fått en ny venn, begynt å strikke, også har vi hatt en forestilling.

— Hva slags forestilling?

— Vi satte opp en forestilling med det klingende navnet «Oss mennesker imellom» der alle i klassen hadde en selvvalgt monolog. Det ble alt fra Sartre til Johan Harstad.

Agate hadde derimot skrevet sin monolog selv.

- I sommerintervjuet sa du at du kunne tenke deg å gå videre i retning psykologi etter skolen, alternativt forsøke deg på teater, film eller litteratur. Har du tenkt mer over hvor veien vil gå?

- Jeg vet ennå ikke helt hva jeg skal velge til neste år, men tenker på det nesten hele tiden. Det er jo litt det «Like før snøen fell» handler om. Jeg ble inspirert til det diktet da vi var på en fest der jeg tok noen bilder. Jeg lurte på hva jeg ville se i dem hvis jeg tok fram bildene om noen år. Hva som ville være annerledes, hvor alle sammen ville være, og om jeg fortsatt ville kjenne menneskene de viste, sier hun.

Og gir oss jammen noe å tenke over.

Les juryens begrunnelse:

Tilbake til naturen
Novemberdiktet på Skolekammeret — på alle måter et lite fyrverkeri — kan i første omgang leses som et høyst privat uttrykk. Ser vi nøyere etter, gjelder dette likevel bare de tre første linjene, som omhandler et avsluttet — og forløst — kapittel. Overgangen mellom linje to og linje tre er elegant. Når linje to er lest, virker den avslutta. Det er den ikke. «mellom bena» kommer som en overraskende og morsom tilføyelse (enjambement). Og politikken? Plasseres der den hører hjemme. Så skifter perspektivet. Månedens selvreflekterende vinner ser på oss, peker på oss og ber oss ut. På en vandring. Hvor går veien videre? «Bla opp i historieboka om noen år / for å lese mer.» Om det peker mot markedsstyrte trender eller poetens private praksis, er for juryen en betagende gåte. Gudskjelov. Sånn er det med dikt som svinger! De inviterer, men tvinger ikke. Slik også med tittelen «Dott finale», som slett ikke bare er ei entydig linje henta ut fra diktet. «Dott finale» gjør diktet sentrert. Og oss i juryen lattermilde. 

Takk til Sydtyrol — du liver opp i møkkaværet!

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladet.nos diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave (med forbehold om lengde). Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform og det er laget tre bøker i tilknytning til foraene:
• «Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund med leksjoner i diktskriving og dikteksempler (Samlaget 2001)
• «Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret (Gyldendal Norsk Forlag 2008)
• «Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave om og av Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)

• Les også: Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende!