Oslo  20120216.
Årstale Norges Bank med sentralbanksjef Øystein Olsen.
Christian Tybring-Gjedde ankommer Grand Hotel til middag
Foto: Anette Karlsen / Scanpix
Oslo 20120216. Årstale Norges Bank med sentralbanksjef Øystein Olsen. Christian Tybring-Gjedde ankommer Grand Hotel til middag Foto: Anette Karlsen / ScanpixVis mer

Hva vil Tybring-Gjedde?

Skal Stortingets spørretime virkelig brukes til sånt tøv?

NORSK KULTUR: Julegaven fra stortingsrepresentant Tybring-Gjedde til statsrådene Torkildsen og Tajik var at de ble dømt som« fornektere av norsk kultur». Dette baserte han på svarene deres da han spurte dem om å definere norsk kultur og hvordan de ville verne om den. Hva er det stortingsrepresentant Tybring-Gjedde egentlig ønsker å oppnå med spørsmålene sine? Er spørsmålene formulert for å fremme et poeng som gagner politikken, eller er de rett og slett en retorisk hersketeknikk? Handler det bare om profilering?

PR-stuntet bygges på anklagelsen om at satsrådene har glemt felles historie, tradisjoner, språk, høytider, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, verneplikten, nasjonalsangen, kongehus og landslaget. På hvilken måte dette er glemt, sies det likevel svært lite om. Norsk historie læres fortsatt på skolene, tradisjonene lever videre, nasjonalsangen synges og det norske flagget vaies fortsatt på 17. mai og på landslagskampene. I tillegg satses det ytterligere på språkopplæring av innvandrere som en sentral del av kultiverings-tiltakene. Det passes godt på for å bevare det gode norske som er samlende, identitetsgivende, historisk viktig og fremmende for individet. Fordi det faller naturlig å tilpasse seg. Men hva i all verden mener Tybring-Gjedde med lovverk-kultur, valuta-kultur, verneplikt-kultur? Hva mener han med «åndelig dimensjon»? Har han bare ramset opp ladete ord uten å sette dem i meningsgivende kontekst? Er ikke det politisk ukultur?

Qalb-e-Saleem Khan Ahmed
Qalb-e-Saleem Khan Ahmed Vis mer

Det hadde vært interessant å lese stortingsrepresentant forsøke å definere «kultur», «kulturarv» og «norsk» i skriftlig format. Bare den etymologiske betydningen av ordet «kultur», som kommer av «dyrke, bearbeide, raffinere, forbedre», krasjer fullstendig med hans projeksjon av norsk kultur som alt det «dagligdagse». Med den type tankegang, gjør ikke stortingsrepresentanten seg skyldig i å stå i veien for utvikling den norske folkesjela?

Jeg har en følelse av at stortingsrepresentant Tybring-Gjedde er fullt klar over at «kultur» er et komplekst fenomen. Men hvorfor vil han da stille spørsmål som det ikke går an å svare helt riktig på? Om han virkelig er interessert i kultur- og inkluderingspolitikk er det vel bare å finne partiprogrammene til de enkelte partiene og heller skrive et innlegg mot de konkrete tiltakene? Om han virkelig vil beskytte det særnorske burde vel amerikansk populærkultur få det første støtet? Ei heller er jeg sikker på om FrP støtter den urnorske turgåeren best når det kommer til miljø-, bil- og veipolitikk.

Men noe sier meg at vår stortingsrepresentant ikke er interessert i politikk som gagner nasjonens kultur eller natur, men i å spre beskyldninger om snillisme og godtroenhet.

Kan vi, folk flest, forvente en viss seriøsitet av våre folkevalgte? Må vi virkelig bruke tid og ressurser på slike enkle hersketeknikker, som gir lite annet enn billig politisk profilering? Det er også en fare for at Stortingets spørretime mister integritet og verdighet på grunn av slike PR-stunt.

Følg oss på Twitter