Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «De forbandede år»

Hva ville du gjort hvis du var ham?

«De forbandede år» forteller en historie fra 2. verdenskrig fra et spennende ståsted, men roter seg bort i klisjeer.

«De forbandede år»

4 1 6

Drama

Regi:

Anders Refn

Skuespillere:

Jesper Christensen, Bodil Jørgensen, Mads Reuther

Premieredato:

15. mai 2020

Aldersgrense:

Ikke oppgitt

Orginaltittel:

«De forbandede år»

«Interessant hovedperson i konvensjonelt krigsdrama»
Se alle anmeldelser

FILM: Hovedpersonen i «De forbandede år», industrieieren Karl Skov (Jesper Christensen), er bra. Han er en bra mann, og når nazistene inntar Danmark i 1940, protesterer han overfor det lokale politiet som begynner å arrestere folk som strengt tatt ikke burde vært arrestert hvis man hadde fulgt grunnloven til punkt og prikke. Han liker ikke nazistene.

Men han er omgitt av andre bedriftseiere som ikke ser det minste problem med å gire om og begynne å produsere for et tysk marked. Og han er en mann med ansvaret for en familie og for hundrevis av arbeidere. Gradvis blir Skov selv en kollaboratør. Han er en moralsk mann som forsøker å fungere som vanlig innenfor et umoralsk system, men det er ikke mulig. Og jammen er det ikke mye penger å tjene. Han blir mer og mer tilskitnet.

Interessant hovedperson

Skov er også bra fordi han er en interessant hovedperson, en ganske vanlig, konvensjonell mann som står oppi en alt annet enn vanlig situasjon, og som det er fascinerende å følge. Så er det synd at «De forbandede år» på andre måter er nesten søvndyssende skjematisk.

En elskovsscene der den unge kvinnen spør mannen om han har beskyttelse, og han sier «nei, men jeg skal passe på»? Du får ingen medalje for å skjønne hva som skjer etterpå. Bolsjeviker og nazisympatiserer konfronterer hverandre på fabrikkgulvet mens naive danske frøkener svermer for forbudte tyske offiserer. Arrestasjoner ender i skuddvekslinger og sabotasjeaksjoner med dynamitt ender i en kamp mot den brennende lunten. Det hele begynner snart å føles som en sjekkliste, der ingen skal få gå hjem uten å ha fått alt de venter seg av en to og en halv time lang krigsfilm.

Ekteskap og klassemotsetninger

«De forbandede år» er regissert av Anders Refn, Lars von Triers mangeårige regiassistent. Refn har ikke tatt med seg von Triers bitt inn i sin egen film, men er en effektiv og dreven ringrev som lager lyse, vakre bilder fra borgerskapsidyllen som er i ferd med å bli brutt og mørke, tette bilder fra hemmelige aksjoner om natten. Tiden går fort, underholdningsnivået er jevnt høyt og en voksen vennegjeng som skal våge seg ut på kino etter coronastengingen har her en trygg kompromissfilm.

Men det er mer ytre enn indre spenning, og Skovs store barneflokk, som tar parti for forskjellige sider og splittes av okkupasjonen, får ikke dimensjoner og dyp.

Men med én gang historien vender tilbake til Skov selv og hans kone Eva (Bodil Jørgensen) blir den levende og engasjerende. Hun mener ethvert samarbeid med nazistene er utenkelig, han slenger mot henne at hun, overklassedatteren han en gang giftet seg med, har råd til å være prinsipiell på en måte andre ikke kan. En ulmende klassemotsetning innad i ekteskapet kommer opp til overflaten. Det blir nesten kjedelig når vi må ut i gatene igjen, der de unge skyter på hverandre.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!