UTEN ADVOKAT:  Jan Mehlum har skrevet sin første krim uten Tønsbergadvokat Svend Foyn i hovedrollen. Foto: Ole C. H. Thomassen.
UTEN ADVOKAT: Jan Mehlum har skrevet sin første krim uten Tønsbergadvokat Svend Foyn i hovedrollen. Foto: Ole C. H. Thomassen.Vis mer

Hva ville du gjort med 46 uventede millioner?

Jan Mehlums hovedperson vinner i Lotto. Så rakner tilværelsen hans.

ANMELDELSE: Hva ville du gjort hvis du plutselig vant masse penger? Det er en enkel og morsom tankeøvelse. Hovedpersonen i Jan Mehlums siste krim er lærer på Marienlyst skole med 400 000 i årslønn og belånt leilighet i Thereses gate. Så vinner han 46 millioner i Lotto.

Et produktivt utgangspunkt for fiksjon, for noe kommer garantert til å skje med et slikt menneske. Og noe kommer garantert til å skje med de som befinner seg i dets nærmeste omkrets.  

Enkeltstående roman

Mehlum har denne gangen latt sin gamle helt Svend Foyn hvile, men han vender nok tilbake, for alt tyder på at «Lengsel etter penger» er en enkeltstående roman. Antakelig har ideen pirret sosiologen Mehlum så mye at han har måttet skrive denne boka.

Audun Holmøy er tidligere spesialsoldat med fortid som snikskytter i Afghanistan. At han er sterkt traumatisert forstår vi av bokens intense og velskrevne åpningsscene. Han har begynt et nytt liv med samboeren og deres to år gamle sønn. Han trives med lærerjobben og bryr seg fint lite om penger. Så vinner han altså disse 46 millionene. 

Hva ville du gjort med 46 uventede millioner?

Ren thriller

Hva som skjer med Holmøy er vanskelig å fortelle uten å røpe for mye av handlingen, men det skjer veldig mye på veldig kort tid - og alt har selvfølgelig med pengene å gjøre. Den lille familiens tilværelse spjærer på et øyeblikk, og skal han ha noe håp om å rydde opp, må den tidligere spesialsoldaten må hente fram sider ved seg selv som han helst vil glemme.

Rent sjangermessig utvikler boka seg raskt til å bli en ren thriller, og det er synd, for Mehlum har vist seg som en dyktig forfatter i den mer stillfarne krimsjangeren.

Her er ingen nyanserte personportretter eller skarpe samfunnskommentarer, kun kampen mellom hovedpersonen og hans motstandere, og det desperate kappløpet mot klokka, slik man ofte finner i thrillere. Bokas midtparti er det klart beste, her kommer den klassiske krimforfatteren Mehlum tydeligst til  sin rett. Særlig de to privatetterforskerne Wiik og Brenner fanget min interesse, kanskje fordi de har noe av den samme roen over seg som alltid har kjennetegnet Svend Foyn.