Debatt: Den nye, eventyrlige tida

Hva ville Leonardo sagt?

Et 500 år gammelt geni viser vei i den moderne teknologidebatten.

INNOVASJON: Vi har mye å lære av Leonardo da Vinci. 1400-tallet med da Vinci, Columbus og Gutenberg var ei tid for grenseløs innovasjon, oppdagelser og spredning av ny teknologi. På mange måter som vår tid, skriver innsenderen. Her er en av Da Vinci's mange tekniske planer, dette for et helikopter, laget for over 500 år siden. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
INNOVASJON: Vi har mye å lære av Leonardo da Vinci. 1400-tallet med da Vinci, Columbus og Gutenberg var ei tid for grenseløs innovasjon, oppdagelser og spredning av ny teknologi. På mange måter som vår tid, skriver innsenderen. Her er en av Da Vinci's mange tekniske planer, dette for et helikopter, laget for over 500 år siden. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Vi lever i ei tid med eventyrlige oppdagelser. De teknologiske framskrittene er minst like store som under den første industrielle revolusjon, men disse framskrittene er også forbundet med en enorm usikkerhet. Vi må ikke gjøre teknologien til en besettelse, eller en ny gud.

Teknologi er til for menneskene, ikke omvendt. Her har vi mye å lære av Leonardo da Vinci, en av historiens største innovatører. I 2019 markerer vi at det er 500 år siden geniets død. Leonardo plasserte mennesket i sentrum, og var kompromissløst nysgjerrig. Mye av hans genialitet besto i å bevege seg over fagdisiplinene, fra kunst til teknologi, vitenskap og humanisme. Han tenkte annerledes.

Så langt domineres teknologidebatten av konflikt, frykt og klisjeer. Mange entreprenører jeg møter, ser på toppledelsen i konsern og bedrifter som dinosaurer.

De anklages for å styre etter utdaterte, hierarkiske prinsipper, for å stenge kreative miljøer ute, slik at de selv kan beskytte makten de har fått i «den gamle økonomien».

Mange ledere i næringslivet og i organisasjoner, harselerer med omvendt fortegn, og sier disse unge teknonerdene er farlige – de tar for stor risiko og neglisjerer langsiktig lønnsomhet. Ofte skjer sammenstøtene fordi aktørene ikke forstår hverandres begreper, metoder eller forretningsmodeller. Man blir fremmede for hverandre.

Hva vil skape verdi om noen år? Som strategisk rådgiver bruker jeg mye tid på å forsøke å oversette terminologi og begreper. Spørsmålene er ofte enkle: Hvilke forretningsmodeller vil skape verdi om noen år? Hva betyr digitaliseringen for alle som jobber i din organisasjon? Hvordan kommer teknologien til å påvirke måten dere leder på?

Svarene er derimot ofte smertefulle og mer komplekse. Vi er nemlig inne i et paradigmeskifte for ledelse, der visjon, innovasjon og inkludering er nøkkelord. Ledere som vil lykkes må bevege seg raskere, men også involvere og lytte mer. Vi kan slett ikke ignorere endringene.

Leonardo da Vinci appellerte til «curiosita»: Det handler om å se selv, bruke fantasien, og utforske mulighetene.

De siste par åra har jeg reist mye for å kjenne og føle på hva kunstig intelligens (AI), algoritmer og digitalisering betyr, hva den teknologiske revolusjonen innebærer i stort og smått. Framtredende miljøer i Silicon Valley, Cambridge, Mumbai, New York, Berlin og Stavanger byr på fascinerende innsikt, overveldende dynamikk og nyskapende arbeidsmetoder. Likevel, det var reisene til fortida, til Firenze og Milano, til renessansen, som gjorde størst inntrykk på meg.

Det er jo faktisk vanskelig å forstå sin samtid. Menneskene har en tendens til å bevege seg framover i tåka, og det er først i ettertid vi ser det klare lyset. Vi har definitivt mye å lære av Leonardo da Vinci. 1400-tallet med Leonardo, Columbus og Gutenberg var ei tid for grenseløs innovasjon, oppdagelser og spredning av ny teknologi. På mange måter som vår tid.

Rundt Firenze og Milano foregikk det en kreativitet med kjedereaksjoner som minner om Silicon Valley, energimagneten Stavanger, eller den nye sjømatklyngen langs den norske kysten.

Kunnskap utveksles, kompetente mennesker tiltrekkes av hverandre. Ulike profesjoner møtes til rivalisering, konkurranse og samarbeid. For å lykkes i energibransjen vet vi for eksempel at samarbeid selv med «fiender», kan gi større suksess og lønnsomhet enn å beskytte revirer og lukke seg inne. Equinor er et eksempel på dette paradigmeskiftet.

La ideene få fritt spillerom. Innovasjon er å bevege seg utenfor boksen. «Dimonstrazione» – test ut og feire dine feil, sa Leonardo, ikke «finn fem feil» som mange bedriftskulturer preges av. Og, ikke minst dette: «Sfumato» – bli bekvem med usikkerhet og endring.

Klimakrisen, politisk polarisering, sosiale konflikter og økonomisk uro – alle disse krever modige ledere, og mennesker som tør å ta risiko.Vi klarer ikke å finne farbare veier hvis ikke vi våger å gå mer i dybden, og slippe til refleksjon og nyanser. Scrollingen i selvopptatte tekster på sosiale medier gir ikke det store løftet. Ikke noe galt med digitale dagbøker, ofte er disse en kilde til nærhet mellom mennesker. Men slik jeg ser det har vi et større behov – vi trenger en filosofisk nyorientering.

For hva betyr framskritt i 2019? Hva vil vi bevare, hva vil vi endre? Hvilken retning kan vi stake ut for å få en bedre styring av politikk, økonomi, mennesker og miljø?

Tenker vi visjonært er det også mulig å realisere målet om bærekraft. Bærekraft kan være en overordnet ambisjon, ikke bare en pliktøvelse i årsrapportene. Det geniale med en mer bærekraftig økonomi, er at den vil stimulere innovasjon og kreativitet kraftig, og bidra til en ny type lønnsomhet. Ny og bærekraftig teknologi kan bli den mest verdiskapende investeringen norske bedrifter foretar seg.

Leonardo da Vinci var langt forut for sin tid da han skisserte en byutviklingsplan for Milano, en spennende parallell til hvordan vi nå faktisk kan skape smartere, mer miljø- og menneskevennlige byer inspirert av nettopp teknologi og kunst.

Vi kan dra ned klimautslippene radikalt. Innovativ innsats innen energibransjen kan sikre energi til de mange millioner av mennesker i verden uten tilgang til elektrisitet. Sjømatnæringen er i ferd med å fornye seg på en måte som kan sikre at fisk blir en enda mer essensiell kilde til sunn mat. Og med litt drahjelp fra politisk hold, kan vi også kvitte oss med plasten i havet. Alt dette.

Ved å sette mennesket i sentrum vil digitaliseringen utvikle løsninger som er skalerbare, nyttige, etiske – som gir større livskvalitet. Kunstig intelligens redder ikke verden, men viser vi større klokskap er det ingen grunn til å frykte framtida.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.