Hva ville Machiavelli tenkt om Jens, Erna, Siv og resten av det spraglete partilederpanelet?

500 år gamle «Fyrsten» er Niccoló Machiavellis valgomat.

RENESSANSENS VALGOMAT: Hva har Niccoló Machiavellis politiske veiledningsverk «Fyrsten» å lære dagens politikere, 500 år etter at den ble skrevet? Foto: Oistein Norum Monsen.
RENESSANSENS VALGOMAT: Hva har Niccoló Machiavellis politiske veiledningsverk «Fyrsten» å lære dagens politikere, 500 år etter at den ble skrevet? Foto: Oistein Norum Monsen.Vis mer

IDEER: Hva ville verdenshistoriens mest kjente politiske rådgiver, italieneren Niccoló Machiavelli, tenkt om norske valgomater? Det er selvsagt ikke helt enkelt å si. Men antakelig ville han vært et ganske gedigent fan, og sett valgomaten som et listig, og ikke rent lite freidig grep fra norske politiske redaktører for å erobre enda mer av samfunnets såkalte definisjonsmakt.

Tenk på det: Her har vi altså en håndfull kreative redaktører, i VG, i NRK og i denne avisa, som først — og uten noen som helst klar metode — har valgt ut en tilfeldig rekke av politiske enkeltspørsmål de selv synes er viktige, for så å lokke til seg sytti prosent av norske førstegangsvelgere som lærer hvilket parti de bør stemme, og deretter kan droppe resten av valgkampen.

Derfor kan vi sannsynligvis slå det soleklart fast: Machiavelli ville ansett valgomaten som et ypperlig, og høyst upåklagelig udemokratisk, maktgrep. Kanskje ville han til og med hedret redaktørene med noen av sine mest ærefulle komplimenter; for eksempel «de som både greier å være politikkens rev og løve».

Men hva ville Machiavelli tenkt om partiene, og alle politikerne, som skal pekes ut av valgomatene?

Nok en gang er spørsmålet inderlig spekulativt, og dypt anakronistisk. Likevel har problemstillingen sin åpenbare historiske aktualitet. Denne sommeren og høsten, er det nemlig nøyaktig 500 år siden den da førtifire år gamle Niccoló Machiavelli, i 1513, befant seg på en liten gård av mur og stein i en landsby utenfor Firenze mens han skrev de første sidene av sitt berømte verk «Il Principe», eller «Fyrsten», som boka heter på norsk.

Og det er faktisk ikke helt ueffent å se på Fyrsten som en slags renessansens valgomat tilpasset fyrstedømmets politiske logikk: Dagens valgomater skal gi råd til velgere og folket om hvem de skal velge; Machiavellis misjon var derimot å gi råd til eneherskeren, for «å virkeliggjøre Dennes Storhet», som det heter.

MACHIAVELLI:  Italiensk filosof og forfatter (1469-1527).
MACHIAVELLI: Italiensk filosof og forfatter (1469-1527). Vis mer

La oss derfor, som en slags bursdagsmarkering av boka «Fyrsten», holde fast i disse to usannsynlig bildene: Det første; Machiavelli som sitter inni et lite murhus i en landsby i Italia. Og det andre; Jens, Erna, Siv, Audun, Knut Arild og resten av partilederpanelet som kommer tuslende oppover grusveien mot landsbyen for å søke råd, fra maktens store orakel.

Hva ville Machiavelli sagt til dem?

Det første partilederne måtte være forberedt på, er at Machiavelli vil være drepende ærlig. «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene», skrev Henrik Ibsen i Villanden. Det samme kan man si om ærlighet: Den mest oppriktige, det er den som ikke lenger har noe å miste. Og sommeren 1513 hadde Machiavelli ikke stort mer å miste. Han var født i Firenze i 1469 av en mor som het Bartolomea og en far som var advokat. I ungdomstida fikk han utdannelse i latin, retorikk og grammatikk, og var fra våren 1498 nest øverste leder av Firenzes råd for utenrikspolitikk og militærmakt, helt til spanske tropper omringet Firenze i 1512 og gjorde slutt på all makt og ære.

De norske politikerne må derfor forvente brutal ærlighet. Men hvilke spørsmål vil han teste dem på? Hvis man skal bedømme etter de sidene av «Fyrsten» Machiavelli satt og skrev på akkurat denne høsten for 500 år siden, ville testen bestå av tre hovedspørsmål, alle sammen godt tilpasset dagens aktuelle norske politiske problemer.

Det aller første spørsmålet ville garantert handlet om Machiavellis yndlingstema, utenrikspolitikken.

Spørsmål 1: Hva vil du gjøre med Assads bruk av kjemiske våpen — er veien til godhet å være den myke og lovlydige, eller den tøffe og sterke? (Svar: A. Være tøff. B. Bryr meg ikke om utenrikspolitikk. C. Det gode er alltid godt.)

For å hjelpe partilederne litt på vei med denne oppgaven forteller Machiavelli først følgende anekdote fra sin tids Italia: I 1501 var det opprør i provinsen Pistoia, og mange døde. For å unngå å framstå som brutal og kynisk, og i stedet være på det godes side, bestemte Firenze seg for ikke å gripe inn for å straffe overgriperne. Resultatet var at det som hadde begynt som et opprør utviklet seg til en langvarig og blodig massakre, og Firenzes ønske om å framstå som god og forsonlig resulterte i ondskap.

Deretter vender Machiavelli seg mot statsministerkandidaten Erna: «Tenk nå at du er regjeringssjefen. Er du god hvis du står på godhetens og på FNs side, eller gjør du godheten en større tjeneste hvis du straffer Assad hardt?»

Spørsmål 2: Hva er politikerens viktigste oppgave — å vinne valg eller å lære seg å bruke mest mulig av makten? (Svar: A. Å vinne. B. Det er lurt å gi bort det meste av all makten, for da slipper jeg så mye kjeft fra alle journalistene. C. Makten må dyrkes.)

Etter å ha lest opp dette spørsmålet ber Machiavelli hver og en av partipolitikerne om å telle nøyaktig hvor mange dager, timer og minutter de har brukt på valgkamp og på mediehenvendelser det siste året. Deretter spør han om hvilke visjoner de har for Norges framtid.

De ulike politikerne gir litt forvirrende svar. Audun og Jens sier først at det viktigste nok må være å vinne valg. Deretter forteller de smilende at de heldigvis har ansatt flere hundre medierådgivere sånn at de kan svare på enda flere spørsmål fra alle journalistene. Jens legger til at han synes det var lurt at han ga bort ansvaret for alle de viktigste politiske sakene til folk som ikke er politikere, og ingen kan styre, og nevner noe han kaller «regionale helseforetak» og «handlingsregelen». Erna sier hun tror hun er litt uenig det siste, men synes det er kjempelurt at hun slipper å mene noe om alle asylsøkerne, for det kan UNE ta seg av. Alle de andre nikker og sier de er enige, og at svaret helt sikkert må være B.

Spørsmål 3: Hvordan bygger man landet — bør du etterstrebe folkets gunst eller forsone deg med det upopulære? (Svar: A. Folket er alltid viktigst. B. Dette er et lurespørsmål. C. Upopulær er bra.)

Igjen tar Audun og Jens ordet først. De sier at de forstår hva Machiavelli prøver å antyde, men at det ikke er mulig å kutte en krone i sykelønnsordningen. Erna, prøver først å si noe om pensjonsalderen, men blir bryskt avbrutt av en medierådgiver som sier at hvis hun snakker enda saktere kan hun si enda mindre. Så rekker Knut Arild opp hånda: «Jeg tror dette må være et lurespørsmål», sier han.

Til slutt, når alle spørsmålene i valgomaten er besvart, reiser Machiavelli seg fra skrivepulten i det vesle murhuset utenfor Firenze. Han ser på politikerne. «Ja, ja», sier han, og kremter. «Ja, ja ... det var vel det hele». Så kremter han igjen, før han leser opp et mystisk lite avsnitt han akkurat har skrevet: «Løven kan ikke beskytte seg fra feller, og reven kan ikke forsvare seg mot ulver. Derfor må dere være rever for å avsløre feller, og løver for å skremme unna ulvene.»

Så legger han til: «For øvrig er riktige svar 1 (A), 2 (C) og 3 (C). Dere er ikke dårlige, men kanskje ikke like flinke som journalistene.»

Omtrent slik hadde vært, i hvert fall hvis året var 1513, og det var Machiavelli som snekret sammen valgomatene.

Henrik Thune er statsviter, forfatter og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Hva ville Machiavelli tenkt om Jens, Erna, Siv og resten av det spraglete partilederpanelet?