Oslo  20160612.
Det er lagt ned roser utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo søndag kveld. Etter at flere titalls mennesker ble drept etter skyting på en nattklubb i Orlando i Florida natt til søndag 12. juni 2016.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20160612. Det er lagt ned roser utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo søndag kveld. Etter at flere titalls mennesker ble drept etter skyting på en nattklubb i Orlando i Florida natt til søndag 12. juni 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Hvem begår massedrap?

Etter at en ensom ulv drepte femti mennesker på en homseklubb i Orlando, er spørsmålet alle stiller seg: Hvorfor?

Meninger

Teoriene som dukker opp følger velkjente mønstre: Var det religiøs ekstremisme som lå bak? Var det galskap? Var det en homofil persons selvhat? Ideologi? En ødelagt barndom? Dataspill?

Det finnes ikke noe enkelt svar. Det gjør det nesten aldri når enkeltpersoner begår alvorlige voldshandlinger. Men spørsmålet tvinger seg allikevel frem hver gang noen begår massedrap. Trangen til å forstå det som knapt kan forstås føles akutt.

Heidi Helene Sveen om kjønn og soloterror.
Heidi Helene Sveen om kjønn og soloterror. Vis mer

Selv om faktorene som ligger bak er mange og ofte komplekse - fordi de er viklet inn i hverandre på uoversiktlige måter - er det allikevel en enkelt faktor som danner fellesnevner: Nær samtlige gjerningspersoner er menn.

Betyr det at kvinner ikke representerer religiøs ekstremisme, galskap eller noen av de andre delforklaringene? Nei, selvsagt ikke. Kvinner kan også gjøre forrykte voldshandlinger med utspring i ekstreme tankesett. De gjør det bare langt sjeldnere enn menn. Og nesten ingen kvinner er blitt soloterrorister. Hvorfor er det nesten utelukkende menn som begår massedrap?

Kvinner tyr også til vold, men de velger ofte mindre brutale metoder enn menn. Hva angår kriminalitet er menn som kjent overrepresentert i voldsstatistikkene, særlig der grov vold og/eller bruk av våpen er involvert.

Det som skiller kjønnene handler i stor grad om valgt form i tillegg til andre faktorer. Vi ser det til og med på selvmordsstatistikkene. Menn søker langt sjeldnere hjelp når de sliter psykisk. Ikke bare har menn tre ganger så stor risiko for selvmord som kvinner, men de velger også mer brutale metoder.

Når forskere skal forklare denne kjønnsforskjellen ser de blant annet til hva slags mannskultur gjerningsmennene er oppdratt i. I kulturer der terskelen for å vise svakhet er høy for menn, forekommer det også mer vold. Holdninger som at «gutter skal ikke gråte», eller at «ekte mannfolk skyter ulv», er knyttet til visse skadelige maskulinitetsidealer. Det er på gutterommene vi finner lekevåpen og actionfigurer utstyrt for å «drepe». Guttene oppdras fra de er små til å tenke på vold som noe tøft og kult. Ingen gutter blir drapsmenn av å leke med plastvåpen. Samtidig er det naivt å overse en mulig sammenheng mellom kulturelle forestillinger og tilbøyeligheten til vold.

Ethvert samfunn består som regel av forskjellige maskulinitetsidealer, der machoidealet er det som kanskje har sterkest påvirkning på aksepterende holdninger til vold. Dersom en ser på ulike maskuliniteter som noe hierarkisk, der toppen av mannlighet er machoversjonen, så vil den enkelte kunne gå langt i å strekke seg etter dette idealet. Machoidealet bringer ofte med seg et negativt syn på kvinner, samt homofobi. Menn som av ulike grunner opplever seg marginalisert, og som er bærere av dette machoidealet, er mer tilbøyelige til å ty til vold som et slags forsøk på å gjenvinne eller demonstrere sin maskulinitet. Frykten for å ikke være mann nok er sterkere enn respekten for andres liv og helse.

I boken «Sinte hvite menn» av Audhild Skoglund fremkommer det at soloterrorisme også er koblet til hva slags forhold gjerningsmennene har til kvinner. Da FBI i 2001 gjorde en studie av soloterrorisme, fant de at ni av ti i den konkrete studien hadde store problemer med å etablere forhold til kvinner. De hadde også generelt en del sosiale utfordringer. En analytiker hos CIA mener den typiske soloterroristen er et ensomt og isolert individ som søker fellesskap på internett. Fremmedgjøring er et gjennomgangstema.

Årsakene til massedrap må forstås i både individuelle og kulturelle perspektiv. Det er sjelden valg av fiendebilde eller metode er løsrevet fra det som foregår i resten av samfunnet. Et åpenbart sted å begynne er å se nærmere på hvorfor menn er overrepresentert.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook