VIKTIG, MEN...: «Trond Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse,» skriver artikkelforfatteren.
VIKTIG, MEN...: «Trond Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse,» skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Debatt: Valg 2017

Hvem beskriver virkeligheten?

Fattigdom, den viktigste indikatoren på forskjeller i samfunnet, var ikke en viktig sak i valget.

Meninger

Trond Helleland har et interessant innlegg i Dagbladet 26. september. Han går langt i å konstatere at Høyre og Frp vant valget fordi de ga velgerne den mest korrekte beskrivelsen av utfordringene samfunnet sto overfor ved stortingsvalget 2017.

Stian Bendiksen
Stian Bendiksen Vis mer

Helleland tar opp viktige saker, men jeg er redd innlegget er et godt bevis på at de dominerende partiene i Norge verken debatterer de største utfordringene i særlig grad, eller forsøker gi svar på disse. Da de rødgrønne vant valget og fikk fortsette i regjering i 2009, var antall personer med lavinntekt i Norge 8,2 prosent av befolkningen, ifølge SSB. I 2015, midt i Erna Solbergs første regjeringsperiode, var tallet 9,8 prosent. Antall personer med vedvarende lavinntekt, definert som under den årlige lavinntektsgrensen og som var under lavinntektsgrensen i minst to av de tre foregående årene, steg fra 5,1 i 2009 til 6 prosent i 2015.

Fattigdom, den viktigste indikatoren på forskjeller i samfunnet, var ikke en viktig sak i valget. Ikke for Trond Helleland og Høyre, og heller ikke for mange andre. Til Hellelands forsvar skal det sies at klima faktisk er et tema av stor viktighet som ble debattert, men dessverre konsentrerte man seg bare om fliker av saken. Basert på ordskiftet skulle man tro at bilparken og flytrafikken utgjorde de største miljøsynderne i Norge, og at offentlig politikk tok tak i problemet. Men slik er det jo ikke. Utslipp av miljøgasser for all landtransport i Norge økte fra 4797000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2009 til 5959 tusen tonn i 2015.

Utslipp fra lufttransport økte fra 2318000 tonn i 2009 til 4316000 tonn i 2015. Dette gir grunn til uro. Når man vet at land- og lufttransport langt ifra er de største synderne, gir det grunn til langt større uro. De største utslippene i Norge kommer fra utvinning av olje og gass. Disse utslippene steg fra 13768000 tonn CO₂- ekvivalenter i 2009 til 15094000 tonn i 2015. Tar vi med oljeraffinering og utslipp fra kjemisk og farmasøytisk industri, er vi oppe i 20620000 tonn i 2015, dobbelt så mye som landtransport og lufttransport til sammen.

Det viser seg at klima heller ikke er en viktig sak for Trond Helleland og Høyre. Enda har vi ikke kommet til den største elefanten i rommet; det økende gapet mellom statens inntekter og utgifter. Det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet var i 2009 på 4,9 prosent. I 2015 var dette 6,5 prosent. I år er det 7,9. Når man er klar over at statens samlede forpliktelser til pensjon ifølge Finansdepartementet overstiger verdien av statens pensjonsfond utland og folketrygdfondet til sammen med over 1000 milliarder kroner, skulle man tro denne ubalansen var av en slik art at den ble debattert i stort alvor av f.eks. Trond Helleland og Høyre. Men det blir den altså ikke. Det finnes flere eksempler, og jeg tipper de blir forbigått i stillhet – gitt lovnaden om å forsøke å forstå og gi svar på utfordringene velgerne står overfor.

Skal man dømme etter stortingsvalget 2017, ser det ut som Trond Helleland og Høyre ikke har skjønt hva de største utfordringene er. Det ser dessverre ikke ut som så mange andre har skjønt det heller. I så fall er det en stor hemmelighet hva de mener om det.