MIDDAG PÅ «P»: «Barn skal ikke få sette standarden for familiens meny gjennom uka. Faren er da stor for at middagene starter på «p» (pizza, pølser, pannekaker, pitabrød, pommes frites), og at de søte frokostblandingene havner i handlevogna», skriver innleggsforfatterne. Foto: Øistein Norum Monsen
MIDDAG PÅ «P»: «Barn skal ikke få sette standarden for familiens meny gjennom uka. Faren er da stor for at middagene starter på «p» (pizza, pølser, pannekaker, pitabrød, pommes frites), og at de søte frokostblandingene havner i handlevogna», skriver innleggsforfatterne. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Hvem bestemmer hva vi skal ha til middag?

Barn skal ikke få sette standarden for familiens meny gjennom uka. Da starter middagene ofte på «p» (pizza, pølser, pannekaker, pitabrød, pommes frites).

Debattinnlegg

Alle er skjønt enige om at forebyggende helsearbeid må begynne tidlig, og at kosthold spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Et viktig spørsmål er hvem som har ansvar for at norske barn lærer seg å spise sunn mat av gode råvarer. Er det de rådgivende statlige organer, sammen med lærere og helsesøster? Er det barna selv som må finne ut dette, enten hjemme eller i barnehagen? Eller er det foreldrene? Vi er ikke i tvil om at i denne sammenhengen må ansvaret plasseres hovedsakelig hos foreldrene, gjennom å erverve seg kunnskap, å ha bevisste holdninger fra barna er babyer og ikke minst selv være gode rollemodeller og gjennomføre gode matvaner i praksis.

Holder det ikke for barn å spise et normalt norsk kosthold, spør du deg kanskje. Da har vi lyst til å kontre med et motspørsmål: Hva er normalt norsk kosthold? Norske studier viser at en gjennomsnittlig fjerdeklassing spiser 80 gram tilsatt sukker per dag (40 sukkerbiter), sammenliknet med bare 70 gram grønnsaker (en tomat eller ei gulrot). Er det dette som menes med et normalt norsk kosthold?

Alle voksne vet at det er sunnere å spise en blandet salat enn en hvetebolle. Likevel er det ikke alltid så lett å gjøre de riktige valgene i en hektisk hverdag. De som i tillegg til å være voksne også er foreldre, har et ekstra ansvar. Vår bestemte mening er at barn ikke skal få sette standarden for familiens meny gjennom uka. Faren er da stor for at middagene starter på «p» (pizza, pølser, pannekaker, pitabrød, pommes frites), og at de søte frokostblandingene havner i handlevogna. Det betyr ikke at det skal være et strikt kostholdsregime eller en foreldrestyrt diett hjemme hos småbarnsforeldre, men at voksne foreldre er nettopp det - voksne. Barna må gjerne få en forklaring på foreldrenes valg i matveien, og få lov til å ønske seg sine favoritter, men det er til sjuende og sist foreldrene som bestemmer hva som skal serveres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn liker den maten de er vant til å få. Dersom man som forelder resignerer og tilbyr den såkalte «barnematen», er det nettopp denne typen mat ungene får en preferanse for. Spørsmålet er om hele familien er beredt til å forsake søte og lettvinte fristelser og gjennomføre det gode kostholdet som en fast vane. Det er imidlertid ett punkt foreldrene slett ikke har ansvar for, og det er om og hvor mye mat barnet spiser. Kun barnet vet hvor sultent eller mett det er. Vel å merke hvis de har fått lov til å kjenne etter uten innblanding utenfra. La dem få lov til å trene opp dette, det er den beste forsikringen mot et forstyrret forhold til mat og spising seinere i livet!

Dersom man begynner å slurve eller blande sammen disse to ansvarsområdene (hva som spises er foreldrenes ansvar og hvor mye som spises er barnas ansvar) utvikler det seg lett maktkamper og uro rundt matbordet. Det er menneskelig å ønske seg matro, og dermed gi etter for lettvinte løsninger og barnas ønsker. Vit imidlertid at du har et valg, og at det du putter i handlevogna er styrende for ditt barns velbefinnende her og nå, og matpreferanser seinere. Som igjen er bestemmende for både din egen og ditt barns helse nå og resten av barnets liv.