BARNETIMEN: Både Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner ble kjent gjennom Barnetimen for de minste. I år er det Egner-år, ettersom det er hundre år siden han ble født. Kan vi vente et Vestly-år i 2020?
BARNETIMEN: Både Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner ble kjent gjennom Barnetimen for de minste. I år er det Egner-år, ettersom det er hundre år siden han ble født. Kan vi vente et Vestly-år i 2020?Vis mer

Hvem bestemmer hvilke diktere som skal feires?

I 2012 er turen kommet til Thorbjørn Egner.

12. desember i år er det hundre år siden billedkunstneren, lesebokredaktøren og forfatteren Thorbjørn Egner (1912- 1990) ble født. Altså 12.12.12, en ganske flott dato.

I morgen går startsignalet for det såkalte Egner-året. Programmet blir presentert i Nasjonalbiblioteket, der ordfører Fabian Stang, utkledd som politimester Bastian, skal lese fra kardemommeloven.

Dessuten vil Egners familie og representanter for en rekke institusjoner være til stede; NRK, Dyreparken i Kristiansand, Norsk barnebokinstitutt, Riksteateret, Cappelen Damm, Grappa Musikkforlag og Nationaltheatret.

Med andre ord ligger det til rette for bøker, radio- og tv, teater og cd-er. På selve dagen blir det stor fest i Kristiansands nye kulturhus Kilden. Sørlandsbyen er et mekka for Egner-frelste etter at Dyreparken i 1991 fikk tillatelse til å bygge en kopi av Kardemomme by.

Man kan undres over hvilke forfattere som hedres med jubileumsfeiring og hvilke som ikke blir det.

De siste åra har det vært nasjonale feiringer av Aasen, Ibsen, Garborg, Kielland, Bjørnson, Wergeland, Hamsun, for ikke å glemme den høyst levende Dag Solstad, mens andre blir forbigått i stillhet, som for eksempel Peder Christen Asbjørnsen som ble født for 200 år siden 15. januar i år.

Hvem bestemmer? På hvilket grunnlag blir beslutningene fattet? Hva kan vi vente i åra som kommer?

Egner er en av de tre store i norsk barnelitteraturs historie. Som de to andre, Alf Prøysen (som ventelig blir feiret i 2014) og Anne-Cath Vestly (som må vente til 2020), kom han seg fram blant annet gjennom «Barnetimen for de minste».

Vestly tok for seg det moderne Norge og livet i drabantbyene og Prøysen mjølkeruta fra Skomperud på Heia og forholdene på landsbygda. Egner fortalte litterære eventyr.

Han oversatte Hugh Loftings «Doktor Dyregod» og A.A. Milnes «Ole Brumm», og han diktet egne historier, som «Karius og Baktus», «Folk og røvere i Kardemomme by» og «Klatremus og de andre dyra i Hakkebakkeskogen».

Egners bøker er fantasifulle, men nokså moralistiske. De ble i sin tid populære både i Sovjetunionen og Kina.

De lærte barn verdien av å pusse tenner, at opprørske elementer, som de bohemaktige røverne, lar seg temme og bli gode borgere og at selv rovdyr, for eksempel reven, kan bli snille hvis de forstår at alle må holde sammen og hjelpe hverandre. Naivt, men i pakt så vel med kommunismen som den norske, sosialdemokratiske etterkrigsånden.

Enkelte vil huske at Egner i første versjon av «Karius og Baktus» forlot tanntrollene mens de var på full fart ned i kloakken. Men da han hørte at barna ble lei seg (de likte kanskje Karius og Baktus bedre enn Jens og særlig tannlegen), la han til et bilde der de to småtassene satt på en flåte ute på havet.

Den første utgaven av boka i god stand er verdt masse penger. Blant mye annet er Egner et av de heteste samlerobjektene i det antikvariske Norge. Enkelte av førsteutgavene, særlig hvis de er forsynt med en signatur eller med originale tresnitt, er verdt tusenvis av kroner.

Bare så du vet det.