Hvem bryr seg om Tom Cruise virker sprøyte gal?

Vi er alle Cruise-fans, skriver vår filmkritiker Mikael Godø.

TOM VAR I FERD MED å gjenvinne sin «Cruise control» på forsommeren 2012. I juninummeret det stadig mindre kontroversielle Playboy, snakker han ut om alt som har vært vanskelig og hyller det gode liv med Katie og Suri. All verdens nettsteder kunne videreformidle at Cruise her åpner seg om det meste, forteller om sin gode arbeidsmoral, avviser bruk av plastisk kirurgi og føler seg heldig. Han framstår som en trygg familiefar som har kontroll på de viktige tingene i livet og skyr alle former for kaos - bortsett fra på jobben, der han lager hurlumhei for å redde verden.

MEN DET ER NOE SOM ER viktigere enn alle former for beinhard PR på vegne av den «virkelige» Tom Cruise. For uansett hvor spiselig han klarer å gjøre seg selv på talkshows og merkevarebyggende, «tett på»-portretter, er det alltid én ting som er overordnet for en filmstjerne: Du må ha en karriere. Du må ha et tydelig svar på spørsmålet folk uunngåelig stiller seg selv: «Hva har han gjort i det siste, egentlig?».

SERIESUKSESS: Tom Cruise i rollen som Ethan Hunt i «Mission: Impossible 2»-filmen. De to seinere oppfølgerne enorme kassasuksesser.
SERIESUKSESS: Tom Cruise i rollen som Ethan Hunt i «Mission: Impossible 2»-filmen. De to seinere oppfølgerne enorme kassasuksesser. Vis mer

Det holder ikke å si at gubben holder det gående, at ingen av filmene hans går totalt på trynet. Nei, hvis du er Tom Cruise, hører du hjemme på toppen av pyramiden. Du gir ikke ved dørene. Du er nummer én. Du er verdens mektigste skuespiller. Og du må ha en hit å vise til, en utvetydig suksess i nær fortid. Hvis ikke kan du like gjerne dra til Las Vegas og selge autografer.

MEN DE SISTE ÅRA har det ikke vært mange hits å snakke om. Den siste Cruise-filmen som hadde en mild aura av suksess rundt seg, var «Mission: Impossible III», men den var likevel en skuffelse ut fra forventningene, var den ikke?

GJENNOMBRUDDET: «Top Gun» er en tidløs klassiker for alle som var unge på 80-tallet.
GJENNOMBRUDDET: «Top Gun» er en tidløs klassiker for alle som var unge på 80-tallet. Vis mer

Deretter spilte han en republikansk senator i Robert Redfords gravalvorlige og temmelig traurige antikrigsfilm «Lions for Lambs», som i likhet med de fleste filmer i kjølvannet av Irak-krigen gikk raskt i glemmeboka.

Etter dette holdt han tilsynelatende på i en evighet med denne nazifilmen om Claus von Stauffenbergs mislykkede attentat mot Hitler i 1944. Innspillingen varte riktignok ikke like lenge som  «Eyes Wide Shut», der den gale perfeksjonisten Kubrick styrte showet, men «Valkyrie» havnet stadig i trøbbel, særlig fordi tyskerne er skeptiske til totalitære bevegelser. Den tyske komikeren Michael Mittermeier uttrykte det slik på et tv-show der Tom Cruise nettopp hadde forlatt studio: «I et intervju hevdet Tom Cruise at også han ville ha drept Hitler. For meg ville det vært nok om han hadde drept scientologenes führer.» Premieredatoen for «Valkyrie» ble flyttet på flere ganger og de fleste forventet en flopp.

SPORTSAGENT: Tom Cruise som eksistensialistisk idrettsmanager i karriereklemma i Cameron Crowes «Jerry Maguire» fra 1996.
SPORTSAGENT: Tom Cruise som eksistensialistisk idrettsmanager i karriereklemma i Cameron Crowes «Jerry Maguire» fra 1996. Vis mer

SAMME ÅR, 2008, fikk Cruise mye skryt for rollen som skallet, hensynsløs filmprodusent i «Tropic Thunder», men dette var tross alt ingen Tom Cruise-film. Det var en Ben Stiller-film og teller derfor ikke som en Cruise-hit.

Med andre ord, hadde folket stilt seg det uunngåelige spørsmålet for ett år siden - «Hva har han gjort i det siste, egentlig?» - ville svaret vært: «Tja, ikke noe å juble over. Mulig Cruise har startet den velkjent nedturen, gitt.» Dette var inntrykket han hadde skapt, og da hjalp det ikke å nevne at «M: I 3» tross alt spilte inn nærmere 400 millioner dollar og at «Valkyrie» sopte inn det dobbelte av budsjettet og vel så det. Liknende økonomisk skryt kan tilkjennes «Knight and Day» (2010), men denne huskes best som en komedieromantisk actionthriller som kunne by på Cameron Diaz, men som ellers var ganske løs i fisken og sanket lunkne kritikker.

LEIEMORDER: I 2004 spilte Tom Cruise leiemorderen Vincent i «Collateral».
LEIEMORDER: I 2004 spilte Tom Cruise leiemorderen Vincent i «Collateral». Vis mer

Hadde du derimot stilt det samme spørsmålet for, la oss si, én måned siden, ville svaret vært et ganske annet. Tom Cruise, ja, det var han som hadde sin største suksess noensinne med «Mission: Impossible - Ghost Protocol» (693 millioner dollar). Tom Cruise, verdens desidert best betalte skuespiller, ifølge Forbes, med 75 millioner dollar de siste tolv månedene. Tom Cruise, mannen med en fersk kjempehit. Da er det greit å snakke ut og stå fram som familiefaren Tom Cruise, en grei fyr som er glad for all den suksess som livet og en god arbeidsmoral har gitt ham.

SÅ KOM SKILSMISSEN. Som lyn fra klar PR-himmel. Cruise-kontrollen ble satt ut av spill. Hadde ikke den ungdommelige 50-åringen nettopp skrytt Katie til himmels? Så viser det seg at Katie endelig har «sluppet fri» og kan være seg selv. En hel verden er plutselig på lag med Katie, en ung mor som beskytter sin datter.

Stakkars Tom. Stakkars Toms PR-folk. Alt dette arbeidet, til ingen nytte. Nå kommer folk til å si: Ja, var det ikke det vi tenkte, alt er ved det gamle. Han er storsjarmør i media, men hjernevasker dattera hjemme. Bra mora tar ansvar og holder småjenta unna scientologiske barneleire og hva de nå driver med der borte.

OG DA ER VI I GANG igjen. Alle de sprø sakene kokes opp som smakfull restemat. Gærningen Cruise som gikk berserk i lykkerus hos Oprah Winfrey, hoppet i sofaen og gikk ned på knærne for å vise hvor glad han var i sin nye kjæreste, Katie Holmes. Hva hadde han fått i seg? Det kunne jo ikke være morkaka og Suris navlestreng, som han i et intervju året etter truet med å spise (det var en spøk, men ble kringkastet av seriøse medier som fakta). Det kunne heller ikke være lykkepiller, siden Cruise er viden kjent for sin motstand mot medikamenter. Det finnes ikke noe som kan kalles «kjemisk ubalanse» og psykiatri er ifølge Cruise en pseudovitenskap. Han kritiserte offentlig Brooke Shields, som mente antidepressiver hadde hjulpet henne over en fødselsdepresjon i 2003.

ACTIONHELT: Tom Cruise i «Jack Reacher».
ACTIONHELT: Tom Cruise i «Jack Reacher». Vis mer

ALT DETTE VIRKER fullstendig hinsides, men hvem bryr seg? Hvis vi liker film, hvorfor skal det ha noen som helst betydning hvordan en skuespiller ter seg som privatperson? Det har jo ingenting med filmrollene å gjøre. Det vil si, selvsagt er det en sammenheng mellom de to, og man kan analysere og psykologisere i det uendelige om hvorvidt en skuespillers prestasjoner foran kamera er et resultat av hans eller hennes personlighet. Men hva så? Hvem bryr seg? I tilfellet Cruise er det en stor fordel å ikke bry seg.

CRUISE ER IKKE VERDENS beste skuespiller, men uvanlig mange av filmene hans er så gode at de kan sees om igjen med jevne mellomrom. Personlig blir jeg aldri lei av «Et spørsmål og ære», «Collateral», «The Firm», «M: I 2» og «Jerry Maguire». Dessuten er jo «Top Gun» en «tidløs» klassiker for oss som var unge på 80-tallet. Og enda er det mange å velge mellom. Alle har sine favoritter. Vi er «alle» Tom Cruise-fans. Gærningen har gitt oss mange store filmopplevelser.

Vi får bare håpe at ikke altfor mange av dem som er blitt ødelagt av scientologien, er blitt lokket dit av Tom Cruise-filmer. Heldigvis er sekten fremdeles relativt liten, noe som tyder på at de fleste av oss klarer å skille mellom Tom Cruise og heltene og skurkene han spiller på lerretet.

• Mikael Godø skriver om film og arkitektur i Dagbladet.