UTSKJELT: PR-byrået First House, her ved Per Høiby, Geir Arne Drangeid og Bjørn Richard Johansen, får i disse dager kritikk.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
UTSKJELT: PR-byrået First House, her ved Per Høiby, Geir Arne Drangeid og Bjørn Richard Johansen, får i disse dager kritikk. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixVis mer

Hvem bytter sjel med skjorte?

Det har utviklet seg en jakt på First House.

Debattinnlegg

Å ha nettverk er viktig. Det er viktig for deg i hverdagen, for ledere, politikere og rådgivingsselskaper. Kontaktene i nettverket er lettere å få i tale, du vet hva de kan og hvilken rolle de har. Det gjør at du slipper å famle deg frem for å finne rette vedkommende og kaste bort både din og andres tid. At ansatte i First House, eller andre rådgivingsselskaper, har nettverk inn i de politiske miljøene og kjenner de politiske prosessene, kan derfor i seg selv ikke være negativt.

Waage Nielsen er ikke den eneste som har vært kritisk til First House sitt virke i samfunnet. Alf Holmelid, tidligere stortingsrepresentant for SV spør på twitter: «Er det ikkje snart på tide vi får gjort noko med denne påverkingsindustrien før dei øydelegg demokratiet.» Eivind Trædal skriver: «Offentlig sektor bør ikke holde liv i selskaper som aktivt undergraver demokratier. First House bør svartelistes.» På spørsmål om hvordan konkret First House undergraver demokratiet er svaret: «De tilbyr seg konkret å undergrave demokratiet ved å tilby politisk påvirkning mot betaling.» Og jeg som trodde at demokrati er en oppfordring om å drive politisk påvirkning. Er ikke det noe av poenget?

Hele forutsetningen for at dette resonnementet med et farlig nettverk skal stemme, er at våre politikere er ryggradsløse, halvkorrupte og ikke i stand til å vurdere argumentene som First House bringer inn i diskusjonen. Ikke bare må de være det, men de må også være så sterke internt i sin partigruppe eller stortingskomite, at de kan endre deres standpunkt. Jeg tror ikke det er så enkelt. Våre politikere har gjennomgående en strek integritet og stolthet i den rollen de har. At en venn, bekjent, eller en som tidligere har hatt lignende rolle fremfører en argumentasjon, er ikke tilstrekkelig for å endre syn. Politikerne lytter til argumenter og treffer vanligvis sine beslutninger på bakgrunn av argumentene og programmene de er valgt inn på. At vi kan være uenige i sak, eller tvile på deres kompetanse og saksforberedelser, er noe annet. Hvis våre politikere er så lette å manipulere og First House eller andre rådgivere har så stor innflytelse som mange kritikere synes å mene, har vi et større problem enn First House, for å si det forsiktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen påstand har vært at tidligere politikere og nå rådgivere, mangler integritet og således bidrar til politikerforakt. Dette er en catch 22. Om de er rådgivere for noen med et annet syn enn det de hadde som politikere «er deres integritet kjøpt og betalt». Hvis de har samme syn som da de var politikere, kritiseres de for å ha egen agenda og drive politikk, ikke rådgivning. Vi skal her huske på at de ikke lenger er politikere som har noen politisk integritet eller partiprogram å forsvare. Ei heller er alle politikere helt enige med alt som står i partiprogrammene, men som politikere argumenterer og fører de allikevel partiets politikk. Rådgiverne gir strategiske, taktiske og prosessuelle råd, ikke råd om hvilket standpunkt klienten skal ha.

En tredje påstand som har vært fremført er at de gjør sine tjenester i det skjulte uten at vi vet hvem de jobber for. Waage er nesten konspiratorisk i sin argumentasjon. Han tillegger også at First House og andre har en egen agenda. Med stor patos skriver Waage: «I den grad de sier sitt, sier de det ikke engang selv. De sier det via noen andre, som ikke forteller åpent hvem de snakker på vegne av. Konsulenter som — takket være sine tidligere posisjoner — går rundt med en aura av ansvarlighet, som nå er en illusjon, fordi budskapet ikke lenger er ektefølt, men kalkulert strategisk kommunikasjon.» Jeg vet ikke hva Waage tror, men i den siterte teksten virker det som om rådgiverne oppsøker politikere og fremfører standpunkter og får politikerne til å endre mening. Den naive politikeren vet altså hvem rådgiveren er, hvor han jobber, men unnlater å spørre hvem som er oppdragsgiver? Neppe. Det er da ikke slik det foregår. Vi har da ikke så naive politikere. Som oftest er det klienten som møter politikerne. De er da godt brifet i hvem de skal møte, prosessen og hvordan argumentene og problemstillingen bør vinkles for størst mulig gjennomslag. Politikerne i regjeringsapparatet har også åpne møtebøker, om det ikke er særskilte grunner for at det skal holdes hemmelig. Det samme gjelder vel for komiteene og stortingsrepresentantene.

En fjerde påstand er at de opptrer som aktører og driver politikk. Hvem sin politikk spør jeg meg da? Det er vel bare Rødt og SV som ikke har rådgivere i First House. De har neppe avstemming om hva de skal mene og egen skyggeregjering. At tilbudet var uheldig, og at First House lett kan oppfattes som aktører på grunn av deres tilbud til den fossile bransjen, har jeg forståelse for. Dog tror jeg ikke oversettelsen av tilbudsbrevet og/eller forståelsen av sjargongen på engelsk i et salgsbrev, har vært god. Brevet leses som en viss leser bibelen.

Gjennomgående har det også vært argumentert med at det bare er de rikeste som har råd og kommer til orde. Det stemmer ikke. Sakene er ute på høringer og gjennom komitebehandlinger, og baseres ikke på ensidig informasjon. Politikere har relativt stor omgang med folk og fagmiljøer, og reiser land og strand rundt og samler inntrykk og lytter til kompetanse. Argumentet om at bare de rikeste blir hørt, bærer også i seg at det er en motsetning mellom ønsket til de som betaler et rådgivingsselskap og samfunnet, og at politikerne lar seg enkelt dupere og ta beslutninger som gagner kapitalen og ikke samfunnet. Igjen, har vi slike politikere? Er det ikke slik at politikerne tar beslutninger som de mener gagner samfunnet, det vil si deg og meg?

At vi ikke er enige i beslutningen, og mener at enten målet eller middelet er feil, er så. Styrken i kritikken av First House i denne omgang, er nok mye basert på at vi er uenige i det rådet den fossile bransjen er blitt tilbudt. Jeg er også sterkt uenig i rådet. På kort tid har det også blitt feil å jobbe for gode relasjoner med Kina, til tross for at alle var rimelig fornøyde med at Brende skulle ha det som utenrikspolitisk ambisjon. Denne uenigheten om mål, har hos enkelte slått over i moralsk indignasjon og det har utviklet seg en jakt på First House. Den kan jeg ikke stille meg bak.

Jeg er for et åpent samfunn, jo mer åpenhet jo bedre. Venstre har fremmet forslag om et lobbyregister, og en innføring av det vil være positivt. Det vil dessverre ikke gjøre så mye med anklager basert på urimelige forutsetninger eller moralsk indignasjon.
First House sin innflytelse er overvurdert og med det også frykten for dem som aktører.