ARBEIDSPLASSER: Svolvær 1956 der Lofotfiske etter skrei og torsk er i gang. Dette er hva vi har og også skal leve av i framtida.
ARBEIDSPLASSER: Svolvær 1956 der Lofotfiske etter skrei og torsk er i gang. Dette er hva vi har og også skal leve av i framtida.Vis mer

Hvem eier havet og fjordene? De historiske rettighetene blir glemt av politikerne

Om ei uke er det torsk på mange julebord, og Norges Bank har gjort havet til symbolet på Norge. Men gjennom århundrene har det stått strid om rettighetene til hav og fjord, skriver Gudleiv Forr.

I mars 1911 ble den britiske tråleren «Lord Roberts» oppbrakt av det norske fiskerioppsynet i Varangerfjorden. Det ble starten på en 40-årig strid mellom Norge og Storbritannia. Norge hevdet at alt hav ut til firemilsgrensa var norsk territorium. Dessuten gikk grenselinja i rette linjer mellom de ytterste nes. Innenfor denne linja hadde norske fiskere eksklusive rettigheter.

Striden bølget fram og tilbake, med norske myndighetspersoner som var villige til kompromisser, og stortingspolitikere med C.J. Hambro i spissen som hevdet de nasjonale interessene uavkortet.

Etter både kanonskudd og mye ubehag, endte det hele i Den internasjonale domstolen i Haag i 1951. Den norske grensedragningen utvidet det norske territoriet betraktelig.

Nå heter det «Havrommet» og er blitt enda større. Det er ifølge myndighetene ett av en håndfull mulighetsområder for framtidas norske næringsliv. Det skal gi oss «den nye oljen».

«Oljen» før oljen

Men går du til historien, har kyst og hav gitt oss «olje» før oljen. Derfor har det vært strid om eiendomsretten til havrommet ikke bare med utenlandske fiskere, men også med norske interesser.

Oslo november 1945.

Stortingspresident  C.J. Hambro (midten)

Regjeringens middag for kongen (kong Haakon) på Bristol.

Foto: R.J. /  NTB scanpix
Oslo november 1945. Stortingspresident C.J. Hambro (midten) Regjeringens middag for kongen (kong Haakon) på Bristol. Foto: R.J. / NTB scanpix Vis mer

I dag står dagens olje mot framtidas «olje». Men det er også strid mellom den gamle «oljen» - fisket langs vår langstrakte kyst, og «framtidsoljen» - oppdrettsnæringen. Et tredje stridsområde gjelder fiskekvoter, leveringsplikt og investorer uten direkte tilknytning til fisket.

I takt med den teknologiske og økonomiske utvikling oppstår arealkonflikter på sjøen som på land.

Rettighetene på sjøen, i fjordene og på havet har imidlertid ikke vært like sterkt anerkjent som rettighetene til jord. Ifølge jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde er det mulig å dokumentere at rettigheter til sjøs helt siden 1100-tallet har vært like naturlige, og ofte mer verdifulle enn rettigheter på land.

Fritt hav

Men fra 1600-tallet har slike rettigheter vært utfordret av ideer om «fritt hav», først formulert av den nederlandske naturrettstenkeren Hugo Grotius. Også norske myndigheter har tidvis falt for denne tankegangen. En kongelig forordning gjorde at fiske i Norge ble fritt fra tidlig på 1700-tallet.

Seinere skjedde det en revisjon av forvaltningen, og eksklusive fiskerettigheter ble igjen hovedprinsippet. Internasjonalt hevdet f.eks. britene eiendomsrett til havområdene rundt øyriket.

Etter hvert ble det enighet mellom de fleste Nordsjø-statene om at en kyststats territorium strakte seg så langt ut fra land som ei kanonkule nådde. Det tilsvarte tre nautiske mil.

Men Norge aksepterte aldri denne grensen, og hevdet et sjøterritorium på fire nautiske mil.

FISKERIPOLITIKK: Fiskehallen i Oslo i 1975 der det har ankommet tre tonn torsk fra Helgelandskysten. Bildet viser Hans Kristiansen som ble med bilen fra Lillehammer for å hjelpe til med lossingen i morgentimene. Havets matkammer er for viktig til at tilfeldig politikere skal få lov til å bestemme.
FISKERIPOLITIKK: Fiskehallen i Oslo i 1975 der det har ankommet tre tonn torsk fra Helgelandskysten. Bildet viser Hans Kristiansen som ble med bilen fra Lillehammer for å hjelpe til med lossingen i morgentimene. Havets matkammer er for viktig til at tilfeldig politikere skal få lov til å bestemme. Vis mer

Alvorlig

Britene så alvorlig på arrestasjonen av «Lord Roberts». Utenriksminister Sir Edward Grey, han som sa ved utbruddet av første verdenskrig at nå ble lysene slokket over Europa, fortalte vår egen utenriksminister Johannes Irgens at tremilsgrensen var så viktig for England at han var beredt til å gå til krig mot selv den sterkeste stormakt for å forsvare den.

Men tråleren «Lord Roberts» fikk både bot og en sørgelig skjebne: Den gikk på ei mine i Den engelske kanal og sank med mann og mus for akkurat 100 år siden, 27. oktober 1916.

Etter andre verdenskrig fortsatte striden, og til slutt ble de to land enig om å overlate den til domstolen i Haag. Her stilte Norge med et toppet lag. Regjeringsadvokat Sven Arntzen var hovedansvarlig sammen med den belgiske og fransktalende jussprofessor Maurice Bourquin. En solid rekke assistenter med bl.a. Jens Evensen og Frede Castberg gikk dem til hånde, sammen med rådgivere som rettshistorikeren Knut Robberstad og stadnamngranskeren Per Hovda. C.J. Hambro og Paal Berg passet på at den nasjonale linja ble hevdet klart og rent.

EVIG STRID: Havretts- og fiskeriminister Jens Evensen (med hatt) i 1977 der en norsk delegasjon igjen reiste til Moskva for forhandlinger om fiskerispørsmål i gråsonen.
EVIG STRID: Havretts- og fiskeriminister Jens Evensen (med hatt) i 1977 der en norsk delegasjon igjen reiste til Moskva for forhandlinger om fiskerispørsmål i gråsonen. Vis mer

Og i NRK hadde Torolf Elster byttet ut «stemmen fra London» med «stemmen fra Haag», og holdt norske lyttere daglig orientert om sakens gang. Mange aviser var også der.

Under rettssaken framholdt Norge at det eksisterte historiske rettigheter til fisken innenfor den norske fiskerigrensen: Advokat Arntzen forklarte at den norske kysten hadde en spesiell karakter med sine fjorder, øyer og skjær.

Kystens folk

Arntzen hevdet videre at det fantes fiskegrunner ute i havet som enkeltpersoner, bygdelag og liknende hadde eksklusiv fiskerettigheter til. Kystbefolkningens eksistens var avhengig av fisket i disse områdene.

ORD FRA DASS: Kystbefolkningens eksistens var avhengig av fisket og når dette ble truet ble Petter Dass påberopt.
ORD FRA DASS: Kystbefolkningens eksistens var avhengig av fisket og når dette ble truet ble Petter Dass påberopt. Vis mer

Petter Dass ble påberopt: I Tromsø fogderi « … har ingen Mand Plov eller Harv, Dem levnes ey Sæd eller Ager til Arv, Mand Jorden i Faarer ey velter; I Dybet her under de søge sit Brød, Og naar det mislinger (mislykkes), da lide de Nød Og meget stor Armod forsmelter». Rettens flertall på 10 godtok de norske synspunkter i sin helhet.

Med andre ord: Det er internasjonalt fastslått at det fra gammelt av finnes nedarvede fiskerettigheter i havet og at disse er eksklusive for norske fiskere. Men dette blir oversett av myndighetene.

Professor Kjersti Strøm Bull reiste nylig spørsmålet om myndighetene kan plassere oppdrettsanlegg der man finner det mest hensiktsmessig uten hensyn til tradisjonelle fiskerettigheter. I en artikkel i bladet Fiskaren den 11. november i år spør lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, hvem som skal eie havet.

Myndighetene har avvist å lovfeste den retten som kystens og fjordenes befolkning fikk i Haag. Professor Øyrehagen Sunde påviser at de historiske rettighetene blir glemt når det er politisk ønskelig. Og myndighetenes oppfatning nå er at det ikke eksisterer lokale rettigheter i fjorder og kystnære områder. De holder seg til prinsippet om «fritt hav». Derfor ønsker Norges Kystfiskarlag å grunnlovsfeste at kyst- og fjordbefolkningen har førsterett til fisken slik Haag-dommen fastslo.

Her kan domstolene få mye å gjøre framover - også når vi skal leve av den «nye oljen».