Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Verdiskaping

Hvem er de ekte verdiskaperne?

Når erfaringen er at det må kapitaleiere til for få etablert og utviklet bedrifter på en lønnsom måte, hvordan kan det da hevdes at kapitalen ikke skaper verdier?

GREIER IKKE FORKLARE: Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital, skriver innsenderen. Her er Bjørnar Moxnes, leder av partiet Rødt. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GREIER IKKE FORKLARE: Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital, skriver innsenderen. Her er Bjørnar Moxnes, leder av partiet Rødt. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Steinar Juel
Steinar Juel Vis mer

Rødts leder Bjørnar Moxnes har et innlegg i Dagbladet 17. januar hvor han primært skriver om Stein Erik Hagen og skatt, men hvor han også har noen betraktninger om økonomisk verdiskapning.

«Ingen blir rike på egen hånd», skriver Moxnes. «De fleste har bare arvet rikdommen. Og alle som en baserer de rikdommen på at de tilegner seg overskudd på andres arbeid. Fra de ekte verdiskaperne.»

Det er ikke veldig overraskende at Moxnes, som leder av et kommunistisk parti, mener at all verdiskapning gjøres av de ansatte, og at bedriftseiere er snyltere som blir rike ved å tilegne seg noe andre har skapt. Dette er tradisjonell marxistisk filosofi; kapital er ikke en produksjonsfaktor, men arbeidernes «stivnede svette».

Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital. Systemer hvor bare staten var eier har brutt sammen. Systemet Jugoslavia hadde, med ansatte-styrte bedrifter, fungerte noe bedre, men ble også avviklet, fordi tilgangen på kapital sviktet. Systemet vi hadde i Norge på 1950- og 1960-tallet, da staten etablerte bedrifter ut fra andre kriterier enn markedsutsikter og lønnsomhet, brøt også sammen, fordi det endte i tapssluk. Man ødela økonomiske verdier.

Når erfaringen er at det må kapitaleiere til for få etablert og utviklet bedrifter på en lønnsom måte, hvordan kan det da hevdes at kapitalen ikke skaper verdier? Og skaper de verdier, skal den selvfølgelig ha betalt for det. Kapitaleiere tar sjanser. De taper når de ikke lykkes med å få skapt verdier. Noen ganger lykkes de veldig godt og tjener mye. Muligheten for stor gevinst er normalt knyttet til at sjansen for tap samtidig er stor.

Eiere som skyter inn kapital i bedrifter, er like mye ekte verdiskapere som ansatte. Uten dem ville de ansatte ikke hatt noen jobb, eller de ville hatt mye dårligere betalte jobber. Tilsvarende ville ikke kapitalen kunne skapt særlig verdier uten ansatte.

Det er tøv at «de fleste bare har arvet rikdommen». Noen har arvet noe eller en del, for så å ha skapt mer verdier som følge av dyktige investeringsvalg.

At de har lyktes med sine investeringsvalg og ideer, og at andre, som ikke hadde noen formue fra starten av, har lyktes med det de har satt i gang, gjør at vi alle har langt bedre betalte jobber i dag enn for tretti år siden. Det er dette som er økonomisk vekst. Økonomien består ikke lenger av godseiere som sitter og ser på leilendinger som jobber, og der velstanden i form av gods overføres fra generasjon til generasjon uten at verdiskapingen øker og neste generasjon får det bedre.

Ikke noe økonomisk system har gjennom historien vært så vellykket som den versjonen av markedsøkonomi vi har i Norge i dag. Dette vil Rødt kaste over bord og erstatte med noe de ikke greier å forklare hva skal være.

Da kan vi ikke annet enn å forholde oss til det partiets forfedre har forsøkt gjennom historien. Det har hver gang endt i katastrofe og store menneskelige lidelser.