DEBATT

Debatt: Verdiskaping

Hvem er de ekte verdiskaperne?

Når erfaringen er at det må kapitaleiere til for få etablert og utviklet bedrifter på en lønnsom måte, hvordan kan det da hevdes at kapitalen ikke skaper verdier?

GREIER IKKE FORKLARE: Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital, skriver innsenderen. Her er Bjørnar Moxnes, leder av partiet Rødt. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GREIER IKKE FORKLARE: Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital, skriver innsenderen. Her er Bjørnar Moxnes, leder av partiet Rødt. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Rødts leder Bjørnar Moxnes har et innlegg i Dagbladet 17. januar hvor han primært skriver om Stein Erik Hagen og skatt, men hvor han også har noen betraktninger om økonomisk verdiskapning.

«Ingen blir rike på egen hånd», skriver Moxnes. «De fleste har bare arvet rikdommen. Og alle som en baserer de rikdommen på at de tilegner seg overskudd på andres arbeid. Fra de ekte verdiskaperne.»

Det er ikke veldig overraskende at Moxnes, som leder av et kommunistisk parti, mener at all verdiskapning gjøres av de ansatte, og at bedriftseiere er snyltere som blir rike ved å tilegne seg noe andre har skapt. Dette er tradisjonell marxistisk filosofi; kapital er ikke en produksjonsfaktor, men arbeidernes «stivnede svette».

Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital. Systemer hvor bare staten var eier har brutt sammen. Systemet Jugoslavia hadde, med ansatte-styrte bedrifter, fungerte noe bedre, men ble også avviklet, fordi tilgangen på kapital sviktet. Systemet vi hadde i Norge på 1950- og 1960-tallet, da staten etablerte bedrifter ut fra andre kriterier enn markedsutsikter og lønnsomhet, brøt også sammen, fordi det endte i tapssluk. Man ødela økonomiske verdier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer