HVEM BESTEMMER? Hvem har størst påvirkning på hva du leser? Kronprinsesse Mette-Marits boktips? Bibliotekaren, bloggere, eller bokhandleren? Illustrasjon: André Martinsen
HVEM BESTEMMER? Hvem har størst påvirkning på hva du leser? Kronprinsesse Mette-Marits boktips? Bibliotekaren, bloggere, eller bokhandleren? Illustrasjon: André MartinsenVis mer

Hvem er det egentlig som bestemmer hva du leser?

Derfor leser vi mer i flokk.

(Dagbladet:) Sommeren er ennå ikke over oss, men forlag og bokhandler er i full gang med å forberede seg til årets travleste sesong — bokhøsten.

Flere tusen nye bøker skal ut. Men hvilke som får plass på bestselgerlistene, kan i stor grad være avgjort allerede.

Bestemmer seg tidlig
- Innkjøp er blitt sentralisert i bokhandlerkjedene. De bestemmer seg tidlig i året hva som skal satses på, og prosessen foregår litt på siden av det litterære kretsløpet, sier forfatter Erik Fosnes Hansen til Dagbladet.

Han er nylig avgått leder for litteraturutvalget til Norsk kulturråd. På torsdag deltar han i en paneldebatt på litteraturfestivalen på Lillehammer, med tittelen «På sporet av den platte tid». Temaet er hvem som bestemmer hva vi leser. Hvor stor makt har du over dine egne lesevaner? Og hvorfor ligger noen bøker på paller ved inngangsdøra til bokhandelen, mens andre er nesten umulig å finne, til tross for flere gode anmeldelser?

Leser i flokk
- Nå prøver man å bestemme alt på forhånd, og da spiller det nesten ingen rolle om ei bok har fått god omtale, hvis den ikke ligger i systemet, sier Fosnes Hansen, som sier at han ikke snakker for sin egen syke mor, men for etterveksten av forfattere.

- Man ser mer og mer på bøker som massevarer, mens bokhandlerne bør være detaljistorientert. Det er blitt et helt annet opplegg, litt sånn Elkjøp.

- BESTEMMES PÅ FORHÅND: Erik Fosnes Hansen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Resultatet er at vi leser mer i flokk.

- Vi har gått fra et mangfold av verdenslitteratur, norske klassikere, kritikerrost litteratur og lettere underholdningslitteratur til internasjonal bestselgerlitteratur -og veldig mye krim. Så kan man si at smaken forandrer seg. Men jeg mener at det er viktig for demokratiet at folk leser bredt, sier litteraturforsker Cecile Naper, som også skal delta i debatten på Lillehammer.

Mektige bokråd
To ganger i året har Bokhandlerkjedene innkjøpsråd, der de inviterer alle forlagene til å presentere et utvalg av kommende halvårs titler. Et stort forlag som Cappelen Damm får om lag to timer. En liten forlag som Pantagruel får oftest mellom 10 og 25 minutter, ifølge forlagssjef Alexander Elgurén.

- Det skjer en siling av titlene forlagene utgir. Bare et utvalg presenteres for bokhandlene, og så velger de noen titler de satser sterkt på. Før måtte bokhandlene ta inn minst ett eksemplar av alle bøkene, men slik er det ikke lenger. Dermed er det for mange titler som aldri havner i bokhandlene eller som kommer ut i få eksemplarer, forklarer Marius Wulfsberg, sakprosa-anmelder i Dagbladet og tidligere forlagsredaktør.

- Det skal sies at det er forleggerne selv som har spilt fra seg makta, da de kjøpte seg opp i bokhandlene. Da fikk bokhandlene mer makt, legger han til.

Bestselgerpress
Når bokhandlerkjedene avlegger visitt, gjelder det å være på hugget.

- MINDRE MANGFOLD: Cecilie Naper. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

- Forlagene velger det de vet bokhandlerkjedene vil ha, sier forlegger og forfatter Vidar Kvalshaug.

Det forhandles som kjent om pris når forelegger møter bokhandler. Jo mer rabatt, jo flere bøker. Slik oppstår ytterligere bestselgerpress. Fosnes Hansen understreker at Norge har gode innkjøpsordninger og god bokpolitikk.

- Men det hjelper lite når bokhandlerne unndrar seg, eller delvis unndrar seg, det kulturpolitiske ansvaret.

Mye krim
Naper har foretatt studier av svenske og norske lesevaner — i perioder med ulik litteraturpolitikk. Mens Sverige tidlig på 90-tallet hadde det frieste bokmarkedet i Norden, var det norske gjennomregulert, med fastpris uten rom for priskonkurranse.

- Norge hadde et mye mer variert lesemønster enn Sverige. Men etter at det norske bokmarkedet ble liberalisert på 2000-tallet, ble underholdningslitteratur og krimsjangeren dominerende, sier Naper som knytter endringene til utviklingen etter at forleggerforeningen i 1997 valgte å si opp bransjeavtalen.

- MER MAKT TIL BOKHANDLENE: Marius Wulfsberg. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Jeg tror de har angret på det. De nye bokavtalene innebærer mer markedsstyring. Avtalene blir uthulet. Bokbransjen støttes fremdeles med et momsfritak på 1,4 milliarder kroner, men det som bransjen skal yte til gjengjeld, er svekket.  

Ja, det er mer krim
- Ja, det er mye mer krim. Det er ikke noe vi bare innbiller oss. Kulturrådet registrerte en stor økning i påmeldte bøker til innkjøpsordningen fra 2007 til 2009. Økningen handlet om krim- og spenningslitteratur, forteller Fosnes Hansen.

- Alle skal bli den nye Jo Nesbø eller Liza Marklund. Og så kan man lure på at hvis det er slik at denne typen underholdningslitteratur skal ha statlig støtte, hvorfor blir da ikke andre typer underholdningslitteratur innmeldt og innkjøpt. Det er et tankekors.

Kvalshaug er bekymret for de skjønnlitterære debutantene. Han gir selv ut flere debutanter i år.

- Bokhandlere er livredde for debutanter. De vil heller lage stabler med bestselgere, sier Kvalshaug som også er opptatt av at lesing også er blitt mer individualisert.

BEKYMRET FOR DEBUTANTENE: Vidar Kvalshaug. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

Og når kronprinsesse Mette-Marit viser fram sine favorittromaner, er det mange som noterer titler. 

- Når enkeltpersoner forteller hva de leser, enten på Facebook, Instagram eller blogger, påvirker det oss -hvis det er folk vi stoler på.  

- Minst progressive
Wulfsberg mener at når forlagene blir mer og mer like, åpner det rom for småforlag som gir ut nisjelitteratur, og ikke har ambisjoner om pallesalg.

- E-bøker og nye publiseringsformer vil gjøre landskapet mer differensiert. Han er, i likhet med mange, oppgitt over e-bokutviklingen og den treige forlagsbransjen.

- Bokbransjen er den minst progressive bransjen jeg vet om i privat næringsliv. De er så teknologiskeptiske. De har gode betingelser, og hviler på laurbærene fra i fjor.

SVARER: Trine Stensen Vis mer