Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Vindkraft og folkehelse

Hvem er det som lurer hvem her?

Jeg er redd for at disse ødeleggelsene påvirker oss mer enn vi kanskje er klar over på sikt.

SORG OVER VINDKRAFT: Myrer dreneres og fylles igjen. Knauser, åser og svaberg sprenges, lyng og kratt skrapes vekk, leveområder for insekter, fugler og dyr påvirkes og forsvinner, skriver innsenderen. Bilde fra Guleslettene vindpark i Bremanger og Kinn. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
SORG OVER VINDKRAFT: Myrer dreneres og fylles igjen. Knauser, åser og svaberg sprenges, lyng og kratt skrapes vekk, leveområder for insekter, fugler og dyr påvirkes og forsvinner, skriver innsenderen. Bilde fra Guleslettene vindpark i Bremanger og Kinn. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

«Bruk naturen», sies det. Beveg deg minst 30 minutter hver dag, så lever du lenger. Vær ute, hent krefter og lad batteriene, anbefaler både politikere og helsemyndigheter. Og den nyeste forskningen fra Norsk friluftsliv viser at behovet for fred og ro aldri har vært større enn nå, både for fysisk og psykisk helse. Den nære naturen er aller viktigst, og i Norge er vi så heldige at naturen aldri er langt unna, enten det er bymarka, stier i nærområdet eller en kort kjøretur fra der vi bor.

Kjetil Skotte
Kjetil Skotte Vis mer

Naturen ligger i genene våre, vi er avhengige av den for å overleve, og mange av oss lever for å være ute. Men, stadig mer villmarkspreget natur forsvinner – til hytteutbygging og vindkraft.

Titusener opplever stor sorg over at natur i nærområder blir industrialisert og ødelagt i forbindelse med vindkraftutbygginger. Først det brutale anleggsarbeidet, med sprengninger, veiarbeid og maskiner inn i sårbar natur.

Store furutrær hogges. Myrer dreneres og fylles igjen. Knauser, åser og svaberg sprenges, lyng og kratt skrapes vekk, leveområder for insekter og dyr påvirkes og forsvinner. Fugler skremmes vekk, mister trekkene sine og mange krasjer og dør i møte med rotorbladene, som strekker seg opp mot 200-250 meter i himmelen. Oslo Plaza er til sammenligning 117 meter.

Deretter ser man at turområder, jaktområder og rekreasjonsområder har blitt forvandlet til det ugjenkjennelige. Irreversible inngrep.

Det trengs en halv fotballbane for å sette opp en vindturbin, og i snitt går det med 800 meter anleggsvei fram til turbiner. Bilder fra steder som Frøya, nå forvandlet for alltid, eller Haramsøya som kanskje også forvandles for all framtid i disse dager, gjør noe med oss.

Finnskogleden sto på UNESCOS verdensarvliste, men der har Austri Vind fått tillatelse å sette opp 13 vindturbiner på 220 meter (med vingene). Jeg tror ikke turen langs leden blir den samme når Kjølberget vindkraftanlegg blir realisert. Utbyggingen er i full gang. Skulle en slik utbygging bli planlagt i Nordmarka tror jeg det ville blitt rabalder. Ideen ville ikke kommet på tegnebordet en gang.

Stor sorg, sinne, frustrasjon, avmaktsfølelse, enorm mistro til de folkevalgte på Stortinget og følelse av å ikke ha noe man skal ha sagt påvirker alle som berøres direkte, men også alle oss andre som er glad i vår natur og som ser Norge ødelegges bit for bit.

Jeg er redd for at disse ødeleggelsene påvirker oss mer enn vi kanskje er klar over på sikt.

Følelse av avmakt, at man utsettes for direkte overgrep fører til traumer – dette gjelder også for alle som direkte berøres av at deres nærområder industrialiseres. Ja, vindkraftanlegg er industriområder, der det er farlig å bevege seg på grunn av fare for iskast om vinteren, både hørbar og ikke hørbar støy (infralyd), visuell forurensning, blinkende lys og enorme naturinngrep.

Jeg tror helsen til mange forringes, både fysisk og psykisk, fordi vi rett og slett mister muligheten til å bruke de nærområdene vi er vant til å ferdes i. I folkehelseperspektiv er dette noe som må tas på alvor.

Konsekvensene av vindkraftutbyggingene kan komme til å koste oss mye, mye mer i tapte ører og kroner i tapte leveår på grunn av mistrivsel, sorg og sinne, enn hva vindkraften vil gi tilbake til samfunnet. Som for øvrig viser seg å være nesten ingenting – når en eneste ny vannkraftturbin kan erstatte 400 vindturbiner (NRK Dagsrevyen 16.7.20).

Da sier det seg selv at frustrasjonen øker over våre politikere som ikke vil høre, som ikke vil se og som prøver innbille oss at vi skal være «Europas grønne batteri», og at «vi må ofre noe for det grønne skiftet».

Ute i Europa vil man vekk fra forurensende kullkraftverk, blant annet, og bruke «grønn energi». München er et eksempel – veldig kjekt at man der kan skryte av å bruke vindkraft, så lenge man slipper å leve med konsekvensene av at natur i et fremmed land ødelegges. Hvem er det som lurer hvem her?

Når politikerne knapt er klar over, eller lukker øynene for, at oppgradering (uten nye, store inngrep) av eksisterende vannkraftanlegg vil gi like mye – eller mer – strøm tilbake enn alle allerede utbygde og planlagte vindkraftanlegg – ja, hva skal man som enkeltperson gjøre da?

Jeg er frustrert, lei meg og sint. For at Norge ødelegges mer og mer. For at politikerne misbruker makten sin og ikke ser folket ute i det virkelige liv. De har ikke kontakt med deg og meg. Bare masse fint prat. Disse årene med vindkraftutbygging kommer til å bli husket som skammens år.

VERDENS STØRSTE: Equinor skal bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen. Video: Equinor Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!