Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Inkassobransjen

Hvem er egentlig de mest grådige?

Det offentlige slapp unna debatten om kostnader for inndrivelse i fjor. Denne debatten må tas opp nå. For det er de statlige kostnadene som utgjør mesteparten av kostnadene ved blant annet rettslig inkasso.

VELVILLIG: Når den private inkassobransjen reduserer sine kostnader så velvillig så må det offentlige også ta en realitetsberegning av sine kostnader i forbindelse med pengeinnkreving og sette kostnadene ved utleggsforretninger ned, skriver innsender. Foto: NTB Scanpix
VELVILLIG: Når den private inkassobransjen reduserer sine kostnader så velvillig så må det offentlige også ta en realitetsberegning av sine kostnader i forbindelse med pengeinnkreving og sette kostnadene ved utleggsforretninger ned, skriver innsender. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Politikere taler med to tunger ved reduksjon av inkassosalær.

Joni M Jestilä
Joni M Jestilä Vis mer

I 2018 og 2019 bidro undertegnende til å starte mediestormen som satte fokus på de høye inkassosalærene i Norge.

Plutselig mente alle noe om inkasso og både regjeringspartiene, justisdepartementet og opposisjonen var enige om at noe måtte gjøres. Det var ikke måte på hvor grådige og fæle inkassoselskapene var.

Vi spoler fram til januar 2020 og forslaget til den nye inkassoloven er ventet å være klar i løpet av den neste uka. Det er forventet salærkutt på mellom 30–50 prosent og antakeligvis kutt i skrivegebyret for utleggsforretninger. En samlet inkassobransje står bak kuttene i egen inntekt og jeg skal gi de honnør for det.

UMODENT PENGEBRUK: Silje og Edvard blir konfrontert av Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen. De to skylder over 200 000 kroner i inkassosaker. Video: TV 3. Vis mer

I mange år brukte inkassobransjen argumentasjon for å beholde de høye salærene om at dette skulle ha preventiv effekt. De fleste partiene lo av dette og sa at en slik argumentasjon ikke hører noe steds hjemme.

Hva gjør så det offentlige med sine gebyrer? Jo de svarer med å øke gebyr for å ikke møte opp til sykehusbehandling fra 700 og til 1000 kr og bruker argumentasjon om preventiv effekt. Frekkhetens nådegave? Ja vist!

Det offentlige velger også å øke rettsgebyret med ca. 20 kr. Nei det er ikke mye men sender likevel ut uheldige signaleffekter og at de private næringsdrivende må dempe seg mens det offentlige kan øke gebyrene sine som de vil.

Staten tjener mellom en til to milliarder kroner på såkalte utleggsforretninger pr. år og velger nå å øke denne posten og pålegge enda mer skatt på fattigdom. Kostnaden som namsmenn tar reguleres av rettsgebyrloven og namsmannen tar 1,7 X Rettsgebyret (rundt 2000 kr) for behandling av saken. Undertegnede har selv avholdt mange utleggsforretninger og dette koster ikke 2000 kr å behandle. Til sammenlikning så tjener inkassobransjen ca. 4,5 milliarder hvert år og denne inntekten vil nå reduseres med mellom 30–50 prosent.

Ap-politikere, og andre, sa til meg høsten 2018 at det var uaktuelt å redusere statens inntekter på pengeinnkreving.

Det offentlige slapp unna debatten om inndrivelseskostnader i fjor. Det er på tide at denne debatten tas opp nå.

Når den private inkassobransjen reduserer sine kostnader så velvillig så må det offentlige også ta en realitetsberegning av sine kostnader i forbindelse med pengeinnkreving og sette kostnadene ved utleggsforretninger ned.

Det er tross alt de statlige kostnadene som til syvende og sist utgjør mesteparten av kostnadene ved blant annet rettslig inkasso.

Sparker med dette ballen videre til Stortinget og håper at noe blir gjort med de offentlige kostnadene.

Hvem er egentlig de mest grådige pengeinnkreverne?