Hvem er Errki Murole?

Han er litt paranoid, Trond Davidsen. Og temmelig angstbitersk. Dessuten driter han i kritikerne, for han har vært i hodet til Erkki Murole ganske lenge.

Han er litt paranoid, Trond Davidsen. Og temmelig angstbitersk. Dessuten driter han i kritikerne, for han har vært i hodet til Erkki Murole ganske lenge.

DET ER I GRUNNEN alt han vil snakke om; Erkki Murole, boka si. Ta deg sammen.

- HER?! Jeg ville jo se litt tenksom ut, sier Trond Davidsen (36). Forfatteren. Skeptisk.

Fotografen har dratt ham til Bergen Stasjon, forfatteren ville heller se tenksom ut i peisestua på Hotell Terminus.

BOKA TIL DAVIDSEN handler om finske 46-år gamle Erkki Murole, han som mister jobben sin på sykehuset, tryggheten. Denne tildragelse gjør at Erkki med pipa delvis i munnen, delvis i lomma (Trond Davidsen har lange utgreininger om den piperøykinga-på opptil flere sider) begir seg på en reise - med tog og båt, fra Stockholm, til broren i Molde som han ikke har sett på tjue år. Boka foregår inni hodet til Erkki.

Må si noe nå. Kan bli sittende. Men må si noe. Det er vanlig, det. De har spurt hvor jeg skal. Svare. Det er bare å svare. Mmmh. Aah. Jeg, jeg skal til Norge.

I den stilen - på 124 sider. Ikke akkurat i nærheten av drikke-knarke-overklasse-jusstudent-trendy Thea fra debutromanen «Triggerhappy» - noen kritikere sa det var selveste 90-tallsromanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- DET ER BARE EN BOK, om den står i 50 år eller ikke, interesserer meg ikke.

Handlingen i «Erkki Murole» kunne blitt fortalt på halvannen side, jeg tror nok Davidsen kommer til å støte bort de hippe folkene som likte «Triggerhappy». Han kommer til å støte fra seg mange, han er en modig jævel, sier litteraturkritiker Terje Thorsen i Dagbladet.

Og der sitter Trond Davidsen, endelig i peisestua med rødvin, en gang befal, en gang elitesvømmer, en gang arkitekstudent i Statene - nå medieviter og forfatter. Langt fra rik.

- Jeg skjønner ikke spørsmålet, sier han.

Vi gjentar:

- Hvordan kom du på å lage en bok om Erkki Murole?

- Altså - denne boka handler ikke om meg, den handler om Erkki Murole, den har ingenting med meg å gjøre, jeg kommer aldri til å skrive en kvasi-sosiologisk roman.

- Men hvordan kom du på figuren Erkki Murole?

Her ruller Trond Davidsen finsk på r'en og sier Murrrrole .

- JEG LURTE PÅ HVA SOM SKJEDDE med de menneskene i Nord-Finland som vi kjørte forbi på vei til Finnmark da pappa jobbet i forsvaret. Det er så mange stereotype fremstillinger av mennesker. Programledere forteller om seg selv og bruker mora si på TV - det er ikke interessant å skrive om dem - for du vet alt om dem fra før. Det er en trend, det, å bruke seg sjøl, og TV'n påvirker litteraturen - uten å nevne navn . Boka handler om Erkki Murole, kan vi ikke snakke om han - det står på tittelen, Erkki Murrole .

- Men det er du som sitter her, ikke Erkki Murole.

- Jeg er ikke interessert i det hele tatt å være tilstede i romanen, asså.

Så får han fortelle om Erkki:

- Dersom han hadde sittet her, vet jeg ikke om vi ville notert ham. Men hvis du måtte flytte fra det som ga deg trygghet og ingen ville ha noe med deg å gjø-hø-hø-re...

Han begynner å le.

- Fascinerende - ho-ho- du kan gjøre hva pokker du vil, - den boka kunne ikke vært annerledes. Jeg synes Erkki Murole fortjente en bok!

OJ, DET VAR DUMT, vi spurte om han hadde lignende «tildragelser» som Erkki Murole - det skulle vi aldri ha spurt om. Så spør vi om veien fram mot prosjektet - skrivinga. Trond Davidsen biter negler.

- Jeg reiste ut etter militæret, det er vel ganske normalt det når man er ung? Jeg ville ta utdanning, for jeg ville gjøre noe. Jeg drar aldri på ferie uten å ha et prosjekt.

Fra han var fem hadde han et prosjekt - han skjønte bare ikke helt at det var skriving. Trodde det var svømming - en stund.

- Alle mennesker har et prosjekt, alle mennesker har lyst til å gjøre noe. Jeg har ingen ambisjoner om å bli en stor forfatter. Jeg skriver det jeg har lyst til.

Det er lenge siden engelsklærer Mr. Wallace, sa at han var flink til å skrive, faktisk veldig flink. Mr. Wallace, Mr. Wallace hadde faktisk håndsydde dresser med press i.

Trond Davidsen humrer ved tanken, gransker neglene sine og sier ut fra ingenting, kanskje ansporet av knitringen fra peisen, at han synes alle egentlig burde bo i Utkant-Norge.

- Hvorfor må alle det?

- Jeg sier ikke at alle flytte til Utkant-Norge, men det er ingen dum idé. Tru'kke noen har vondt av å bo i Tromsø - de trenger ikke å bo helt øde.

- Ja, men hvorfor?

- Jeg ha'kke så mye negativt å si om utkanten, jeg. Man må ha et visst mangfold. De som kritiserer de stedene, har aldri vært der. Det sitter en person i Oslo, jeg nevner ikke navn, han snakker om globaliseringen og om hvordan hele verden er knyttet sammen, men han har ikke lyst til å dra andre steder enn der han bor.

- ERLING FOSSEN?

(urban forfatter og synser, kjent som bygdehetser, red. anm.)

- Ha'kke nevnt det navnet!

- Du sa i sted at du aldri dro på ferie uten å ha et prosjekt. Hva gjør du, da?

- Jeg ha'kke sagt at jeg aldri dro på ferie! Jeg ser ingen grunn til å dra til et sted å komme hjem med en stråhatt og en dårlig uthugd figur i balsatre. Da er bedre å ha et prosjekt. Jeg kunne godt dra til Thailand for lenger tid. Forresten, hva skal jeg gjøre i Thailand? Da er det bedre å sitte i Bergen med prosjektet mitt.

- Du høres ut som Erling Fossen.

- Jeg har aldri nevnt Erling Fossen!

- Nei vel. Hvordan ser dagene ut i Kalfarlien? Er du ute og ser på folk?

- De to siste årene har jeg sittet der og skrevet to bøker og en hovedfagsoppgave, så går jeg ned i kjelleren og pumper jern - ikke skriv det, - skriv: løfter vekter .

- For knutene - i skuldrene, fortsetter han. Det løser opp. Sterke muskler skal være bra for alderdommen har jeg hørt. Jeg har lyst å leve lenge, jeg blir ikke som de andre forfatterne; jeg kommer ikke til å henge meg, skyte meg eller drikke meg til døde.

- Du høres ut som en enstøing?

- Hvorfor tror du det?! Jeg har ikke behov for å treffe folk. Jeg treffer folk nå.

Han ser opp. Han ser litt sint ut. Men det vet han best selv.