Hvem er Jens Brun-Pedersen?

Han var med på å starte en av landets første nærradioer, hoppet av journalistikken i 1994 og ble samme år A-kjendis som første programleder for spørreprogrammet «Jeopardy!»

- Du veit, jeg er jo en gammal raddis. Nå har jeg en jobb der jeg driver med noe virkelig meningsfylt. Det liker jeg.

Han har fortsatt den gutteaktige luggen, Jens Brun-Pedersen, men programlederdressen har informasjonssjefen i Human-Etisk Forbund byttet ut med svart kinnjakke.

Det er ikke så lenge siden han drev i en helt annen og «lettere» bransje:

Som første programleder i TV2s «Jeopardy!» ble han brått A-kjendis.

- Jeg var for så vidt forberedt, men hadde ikke tenkt over at det hørte med å figurere så ofte i ukebladene. Jeg ble virkelig fed up av mitt eget smilende tryne mange ganger.

Sta og stolt

Det var ikke kjendiseriet som fikk ham til å slutte i «Jeopardy!».

- Jeg hadde holdt på i to år, og med samme lønn, mens seertallene økte. Da ba jeg om en symbolsk lønnsforhøyelse. Derfor var det sårende å bli framstilt som pengegrisk. Jeg visste jo at en eventuell ny jobb ville være langt mindre utbytterik.

Da TV2 sa nei til lønnskravet, hengte Jens programlederdressen fra seg. På dagen. Uten ny jobb å gå til:

- I visse situasjoner kan jeg være både litt stolt og litt sta. Urettferdighet har jeg for øvrig reagert på i hele mitt liv. Gud vet hvor det kommer fra, forresten, sier han med et smil.

Pinsevenn

Referansen til det gudelige er kanskje litt overraskende for en av frontfigurene i Human-Etisk Forbund. Men Jens har bak seg en oppvekst i tjukkeste pinsebevegelsen. Fram til ungdomstida gikk det nokså smertefritt. Men på begynnelsen av 70-tallet ble mang en ungdom radikal, og Jens reagerte etter hvert mot den politiske slagsiden i pinsebevegelsen:

- Det ble tatt som nærmest en selvfølge at kristne måtte ha en borgerlig politisk innstilling, det provoserte meg. Særlig fordi det gjaldt en bevegelse med røtter i den lavere del av samfunnet!

Brun-Pedersen har brukt det meste av sitt yrkesliv i radio- og TV-journalistikkens tjeneste. Siden sommeren 1998 har han vært i Human-Etisk Forbund. Og at han er en samfunnsengasjert humanist, kommer stadig til uttrykk i mer eller mindre offentlige sammenhenger: Han ledet massemønstringen på Youngstorget etter drapet på Benjamin Hermansen i januar. Fordi:

- Humanisme er det motsatte av fascisme. Rasisme opprører meg mest av alt.

Ledet massemønstring

Han ledet bisettelsen av sportskommentatoren Knut Th. Gleditsch, som nylig døde av kreft:

- Det var en vennetjeneste. Det er andre enn meg i Human-Etisk Forbund som kan dette bedre.

Brun-Pedersen har også opplegget for 50-årsmarkeringen av den borgerlige konfirmasjonen 6. mai i år:

- 16 prosent konfirmerer seg borgerlig. Kirken har selvsagt ingen enerett på overgangsritualer som er langt eldre enn kristendommen, sier han.

- Humanisme og menneskerettigheter er mitt ståsted. Det pussige er jo at her har vi humanister, og de fleste andre livssyn, stort sett felles etikk med den evangelisk-lutherske kirke. Likevel snakker Arbeiderpartiet om at den kristne kulturarven bare kan tas vare på gjennom en statlig folkekirke. Men hva er spesifikt kristen etikk? Det har ingen greid å fortelle meg til nå.

Sukker en provosert Brun-Pedersen, og fortsetter:

- Å ha en grunnlov som sikrer en religiøs stat, er selvsagt en håpløst umoderne og sjelden ordning. De fleste stater i såkalte muslimske land klarer å skille religion og stat. Nå har altså politikere gitt Kirken selv, ved Bakkevig-utvalget, i oppdrag å utrede et eventuelt skille. Det er jo som om Bryggeriforeningen skulle utrede framtidig skjenkepolitikk!

Det nye kristendomsfaget KRL, der foreldrene kan frita barna bare en del av tida, opprører ham også:

- Jeg hører om barn som kommer gråtende hjem fra skolen fordi de blir mobbet fordi foreldrene ikke tror på Gud. Det er heller ikke så rart at kristne lærere preker sin religion i timene. Det gir jo formålsparagrafen rett til.

Men det var ikke bare karrieren som tok en ny vei for Jens sommeren 1998. Da kom også datteren Rebekka til verden. I dag er han deltidspappa:

- Noen fordeler er det også ved å ha henne helt på egen hånd: Vi får begge total oppmerksomhet, og masse kos og ømhet! Gleden er enda mer intens enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.

ORGANISERT HUMANIST: - Jeg liker egentlig ikke ordet humanetiker. Det minner for mye om en diagnose, sier Jens Brun Pedersen.Foto: OLE CHR. THOMASSEN