Hvem er kvinnehater?

SEX: Mitt innlegg «Den nordiske sexfeide» i Dagbladet 16/12 har gitt anledning til flere feministers kritikk av min støtte til nordiske sexarbeidere. Ane Stø fra den såkalte «kvinnegruppa Ottar» kaller meg for kvinnehater og anklager meg for å gå inn for at menn kan misbruke kvinner. Med mitt arbeid for kvinners rettigheter i Brasil og forsvar for kvinners seksuelle frihet samt min generelle kritikk av patriarkalske dogmer har jeg vanskelig for å ta det seriøst.

MEN GENERELT SETT kan jeg svare at ikke alle feminister mener at porno og prostitusjon i seg selv er kvinneundertrykkende, men at det gjelder å fjerne de elementene i bransjene som er undertrykkende og forbedre de sosiale forhold. F.eks. mener en del prosex-feminister i både Europa og USA at problemet med pornografi er at det skaper stereotype kjønnsbilder, og at løsningen ikke er forbud men å lage bedre porno og porno som fokuserer på kvinnens tilfredsstillelse. Eller man kan tenke som feministen Simone de Beauvoir gjorde, at kravet om «penger for sex» kan være et økonomisk maktmiddel. Altså en form for strategisk økonomisk utpressning av patriarkiet. Siden kvinnegruppa Ottar kjemper for kvinner undrer det meg at de intet gjør for å bekjempe diskriminering, vold og drap på prostituerte i Norge eller for å støtte norske prostituertes kamp. Dessuten må de overveie hvorvidt de venstreorienterte feministene verden over som støtter sexarbeideres organisering også er kvinnehatere?

HANNE HELTH fra Dansk Kvindesamfund hevder at jeg ikke ser de maktforholdene prostituerte inngår i. Jeg kan berolige Helth med at mine argumenter baserer seg på en analyse av maktforhold. Hele samfunnet bygger på maktforhold, herunder på køp og salg av arbeidskraft. Det er desverre fundamentet for kapitalismen. Sexarbeid omfatter kjøp av en særlig type arbeidskraft, nemlig seksuelle tjenester. Men å være sexarbeider er farligere enn mange andre yrker, fordi yrket er omfattet av stigma som gjør at menn øver vold mot prostituerte. I et kapitalistisk samfunn kan man minske undertrykkelsen ved å: 1. Sikre demokratiet , det vil si sikre at folk kan bestemme over sine liv og arbeidsforhold bl.a. gjennom fagforeninger, samt 2. sikre sosial utligning sånn at ingen presses ut i bestemte yrker av sosio-økonomiske årsaker. Man kan sørge for at ingen sexarbeidere befinner seg i bransjen av sosial nød eller på grunn av dopmisbruk og lignende. Og tilby sexarbeidere alternative jobber eller utdannelse hvis de ønsker det. Men selv hvis man gjorde dette er jeg sikker på at det stadig ville være en stor gruppe kvinner som ville velge forskjellige former for sexarbeid, sånn som erfaringer fra andre land viser. Disse kunne man hjelpe med å etablere en fagforening.

MEN HELTH FORKASTER hånlig dette forslaget og hevder at kvinner i Danmark har de samme rettighetene som menn. Beklager. Sexarbeidere, størstedelen kvinner, har ikke oppnådd samme rettigheter som i andre yrker. De har ingen rett til beskyttelse mot overgrep, ingen rett til dagpenger, ingen rett til å leve uten diskriminering. De prostituertes interesseorganisasjon i Europa, ICRSE kjemper for alt dette. Jeg kan dessuten opplyse Helth om at jeg støtter kampen mot hallikvirksomhet, kvinnehandel og sexindustriens kriminelle bakmenn. Og at vi er enige om å hjelpe de kvinner som vantrives i sexarbeidet ut av bransjen. Det vi er uenige om er hvordan vi skal hjelpe. Samt hvorvidt sexarbejdere som sier at de vil bli i bransjen skal få lov til å bestemme over egen kropp, og få støtte til å organisere seg.