hvem er matt damon?

Er han så kjedelig som han ser ut? Eller er det sant at han drar ned buksene og har sex med tilfeldige kvinner på restaurant?

FLERE REGISSØRER

har sagt til meg at jeg ser ut som en typisk eplepaigutt, sier Matt Damon (33).

Han akkurat tatt plass i en av de røde rokokkostolene på ekslusive Royal Hotel. Det er søndag og tredje dag på den amerikanske filmfestivalen i Deauville, nord for Paris. Damon er kledd i ordinære jeans, t-skjorte og svarte joggesko. Han rødmer lett når han håndhilser og minner ikke så mye om actionhelten han spiller i oppfølgeren til «Hvem var Jason Bourne?».

-  Jeg tror folks inntrykk av meg er at jeg er en typisk amerikansk gutt som kunne vært naboen din. Det som har hjulpet meg i min karriere er at regissører har ønsket å snu på det, og gitt meg interessante roller som Mr. Ripley, eller Bourne, sier han og lener seg tilbake.

-  Som regel er det sånn i Hollywood at jo større budsjettet er, jo enklere blir rolletypene. Publikum skal ikke bli forvirret. Helten skal helst komme ridende på en hvit hest, slemmingen bør ha bart og, ja, som skuespiller må du nesten regne med at i store filmer spiller du kjedelig roller.

Damon tar en slurk av colaflaska.

-  Så å spille en så kompleks rolle i en film som denne, med et budsjett på over 70 millioner dollar, er sjeldent.

HAN VOKSTE OPP

i Boston i et liberalt middelklassehjem. Mora, Nancy Carlsson Paige, er professor med barn og medievold som spesialområde og uttalte etter forrige Jason Bourne-film at 12 år som aldersgrense var «altfor lav».

At han som tenåring røyka hasj hjemme var imidlertid greit siden de regnet med at han kom til å prøve det uansett. Ifølge Matt skjønte mora at det var skuespilleryrket som lå i kortene allerede da lysluggen var to år. Og Matt og bestekameraten Ben Affleck ble medlemmer av den amerikanske skuespillerunionen som 16-åringer. Sammen tok de toget til New York for gå på audition. Selv om Damon hadde en replikk i «Mystic Pizza» i 1988, lot det store gjennombruddet vente på seg. Så Damon dro til prestisjetunge Harvard for å studere engelsk litteratur. Etterhvert hoppet han av studiene. Det var skuespiller han skulle bli. Men lei av å bare få dårlige biroller bestemte Matt og Ben seg for å ta saken i egne hender. I 1996 satte de seg ned for å skrive et manus. Det resulterte i filmen «Den Enestående Will Hunting» og plutselig var alt snudd på hodet. En skinnende Oscar ble servert dem for manuset og brått var kameratene sikret en plass langt inne i hollywoodvarmen.

-  Var det hele tida meningen at du skulle gjøre en oppfølger til «Hvem var Jason Bourne?»?

-  Da jeg sa ja til å spille den første filmen, prøvde de å få meg til å signere en kontrakt som bandt meg til tre filmer, men jeg sa nei.

-  Hvorfor det?

-  De hadde jo ikke noe manus til de to neste. Men da de fortalte at de hadde et manus til nummer to og at Paul Greengrass var villig til å regissere, tenkte jeg at dette blir bra.

Han kommer til å si ja til en tredje runde med Jason Bourne hvis manuset holder mål.

-  Jeg er ingen strategisk skuespiller som tenker «ok, nå skal jeg først gjøre en stor film, så en liten, så en stor». Jeg forholder meg bare til materialet jeg blir presentert.

Av og til resulterer det i smalere filmer som Gus Van Sants «Gerry» (2003).

-  Da den ble vist på Deauville for to år siden begynte folk å forlate kinosalen midt i filmen. Hvordan opplevdes det for deg?

-  «Gerry» var en film mange gikk fra, og det visste vi for så vidt på forhånd. En kritiker skrev at dette er den beste amerikanske filmen som er laget de siste femti årene, mens en annen skrev at du kommer bare til å se denne filmen hvis du blir torturert. Hehehe.

MATT DAMON

virker upolert, åpen og jordnær til å være så omsvermet og populær som han er. Men han nøler et sekund når vi spør om den pågående valgkampen i USA.

-  Som kjendis må du være svært forsiktig. Folk er veldig raske med å fordømme en skuespiller som snakker om noe annet enn den neste filmen sin.

-  Men du må da kunne ha meninger som alle andre?

-  Ja, ja, det er ikke det. Det er bare det at noen ganger gjør du mer skade enn nødvendig. Men jeg har vært svært åpen om at jeg skal stemme John Kerry ved neste valg. Jeg gjorde til og med en anti-Bush tv-reklame. Siden denne mannen tok over har USA mistet mer enn én million jobber. Så dårlige tall har det ikke vært siden «The Great Depression». Bare det burde vært grunn nok til å sparke ham.

Damon blir gira, engasjert. Lener seg framover.

-  Ja, og hans utenrikspolitikk! Dere vet jo selv hvor upopulær den er. Utdanningspolitikken han driver er jeg også helt imot. Som sønn av en professor med barn som spesialfelt er jeg klar over en del ting, og måten Bush nå holder på, jeg mener seksåringer, som lider av stress fordi de må ta prøver... Eeh, ah.

Damon blir så sinna at han ikke finner ord.

-  For å si det sånn - jeg har mange uenigheter med måten Bush driver Amerika på.

DAMON HAR OGSÅ

også en høne eller to å plukke med Hollywoods tendens til å spy ut barnslige blockbustere.

-  I jula var jeg i New York med faren min, og vi kjørte forbi en rekke filmplakater. Plutselig snur faren min seg mot meg og sier: «Jeg har ikke lyst til å se en eneste av disse filmene!» Og jeg sier bare: «Pappa - hvis du hadde hatt lyst til å se en av disse filmene, ville noen fått sparken. De prøver ikke å selge filmen til deg, de prøver å selge filmene til 13-åringer», sier Matt og blir morsk i blikket.

-  Når jeg sier ja til en film, så er det fordi det er filmer jeg selv kunne tenke meg å se. Hvis de appellerer til 13-åringer, fint, men det er ikke noe jeg streber etter, sier han og forteller at det ikke var spesielt vanskelig å hoppe inn i rollen som Jason Bourne igjen.

-  Noe av det første som skjedde da jeg begynte å jobbe på «Hvem var Jason Bourne?» var at produsentene ønsket jeg skulle gå som en bokser. Så i seks måneder betalte de en bokser for å komme og banke meg opp hver dag. Etterhvert lærte jeg å bokse, og ett eller annet skjedde - jeg gikk og beveget meg helt annerledes. Og det funket veldig bra andre gangen også.

-  Har du tid til å skrive dine egne filmmanus for tida?

-  Jeg ønsker å skrive igjen, og jeg har veldig lyst til å prøve meg som regissør. Men det må bli mitt eget materiale i tilfelle jeg roter det til. Og siden Ben og jeg ikke har vært i samme by på det jeg kan huske, har vi ikke hatt muligheten.

-  Men kan du ikke skrive alene?

-  Nei, jeg husker da jeg studerte, den følelsen jeg fikk når jeg satt alene foran datamaskinen. Jeg hatet det. Alt stoppet opp. Med Ben var det nesten som å spille skuespill - vi pleide bare å sitte der og spille mot hverandre, og så tok vi det opp på tape, sier han og ler.

TO TIMER SEINERE

er Matt Damon ferdig med dagens intervjuer. Sola steiker i Deauville, og bare et steinkast unna stranda er det rigget til pressekonferanse i et stort, hvitt telt. Damon inntar sin plass og svinger champagneglasset. Mellom spørsmålene hvisker han til Paul Greengrass. Helt på slutten vil en av journalistene vite hva som er det mest sinnsyke som har stått om Matt Damon i sladrebladene?

Damon griper mikrofonen.

-  Det var noen tidligere i dag som lurte på om det er sant at da jeg en gang gikk på toalettet på en restaurant var det en kvinne der, som sakte begynte å ta av seg alle klærne og tilby seg selv til meg.

Matt Damon, som tidligere har vært sammen med Minnie Driver og Winona Ryder, drar sitt breieste filmstjernesmil.

-  Men det er ikke sant, sier han, og legger til.

-  Dessverre.

«Gåten Jason Bourne» har norgespremiere 1. oktober, men forhåndsvises på Dagbladet FREDAGs filmklubb allerede neste uke.