Hvem er mektigst i landet?

For første gang utlyses et stort, offentlig forskningsprosjekt for å finne ut hvem som har makt i norsk kunst- og kulturliv.

HVEM ER MEKTIGST I LANDET HER: Kulturminister Anniken Huitfeldt, Gyldendal-sjef Geir Mork og Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas har sentrale posisjoner i norsk kulturliv. Nå skal kulturmakta under lupen.
HVEM ER MEKTIGST I LANDET HER: Kulturminister Anniken Huitfeldt, Gyldendal-sjef Geir Mork og Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas har sentrale posisjoner i norsk kulturliv. Nå skal kulturmakta under lupen.Vis mer

Fire millioner kroner, og tre år er satt av til det som skal bli Norges aller første grundige forskningsprosjekt på makt i kunst og kultur.

- Vi har ikke så mye kunnskap om maktforhold innen kunstfeltet. Dette kan være med å danne grunnlag for kulturpolitikken, sier Jon Holm som er leder i avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap ved Norges forskningsråd.

Norsk kulturråd var initiativtakeren til prosjektet, og som er blitt til et samarbeid med stiftelsen Fritt Ord og Norges forskningsråd. I løpet av våren vil den endelige utlysningsteksten være klar, slik at ulike forskningsmiljøer kan søke om å få tilslag på det ambisiøse prosjektet.

Offentlig debatt
Det har vært to store maktutredninger i Norge, en i perioden 1972 - 1981, og i 1998 - 2003, men ingen av dem har gjort kunstfeltet til gjenstand for grundig analyse.

- Vi er opptatt av å få mer forskningsbasert kunnskap om emnet, sier Holm.

Oppstart skal være i år, og de som får tilslaget vil få et omfattende og komplekst arbeid. I tillegg til å lage en sluttrapport, skal prosjektet undeveis være med på å skape offentlig debatt med konferanser og foredrag.

- Det skal formidles til allmennheten underveis, sier Holm.

Men fire millioner kroner til et slikt forskningsprosjekt er lite penger, understreker Holm.

- Vi er avhengig av at slike satsinger får ekstra tilskudd, for eksempel at departementet eller andre offentlige instanser går inn med penger, sier han.

Personer og nettverk
Anne-Britt Gran, professor i kulturforståelse og kulturpolitikk ved Handelshøgskolen BI, er blant de som antakelig kommer til å søke på utlysningen. Hun mener makt i kunsten er et underkommunisert tema.

- Det som gjør dette ekstra spennende, er at det er så mange innfallsvinkler - sosiologiske, økonomiske, estetiske - det er jo noen som sitter og bestemmer hva som er bra og ikke bra - så går det an å se på kjønnsperspektiv, geografi og selvsagt på det politiske. Det siste er jo det som kanskje er lettest å få øye på, sier Gran.

- Hvor viktige er personene?

- Det er hele tiden et samspill mellom system og person. Det må være et system på plass som enkeltpersoner kan virke i, men ting er helt klart personavhengig - både i forhold til hva folk liker, og hvilke nettverk de har, sier Gran og legger til:

- Det viser jo litt den gjennomgangen dere hadde i Dagbladet, sier hun og viser til vår artikkelserie om den såkalte nye kultureliten.

- Men dette skal jo ikke være rettet mot medie/kjendis/offentlighet- feltet. Det er også viktig, men det er nok de strukturelle maktmekanismene i kunstfeltet som blir mest interessante her, sier hun.

Sterke institusjoner
Anne Aasheim er nytilsatt direktør i Kulturrådet - definitivt et av de mektigste organene i norsk kunst og kulturliv.

- Dette blir noe av de mest spennende vi kommer til å jobbe med de neste årene, sier hun.

- Hva tenker du om enkeltpersoners makt i kulturlivet - for eksempel din egen posisjon?

- Institusjonene er viktigere enn personene. Vi har sterke og tradisjonsrike institusjoner her i landet - Kulturrådet har snart eksistert i femti år, noe som gjør at det ikke er så avgjørende at sjefen heter Anne Aasheim eller Ole Jacob Bull.

NY DIREKTØR: Anne Aasheim er ny direktør i Kulturrådet.  Foto: Sveinung Uddu Ystad / Dagbladet
NY DIREKTØR: Anne Aasheim er ny direktør i Kulturrådet. Foto: Sveinung Uddu Ystad / Dagbladet Vis mer