Hvem er på tabujakt?

UNGDOMSLITTERATUR: Takk, Dagbladet, for at dere anmeldte 15 ungdomsbøker mandag 16. mars. Riktignok er anmeldelsene veldig korte, rett på sak om innhold, og så en rask dom. Men bøkene får omtale. Det er bra. Dessverre er vurderingskriteriene litt uklare så det kan kanskje være på sin plass med en debatt om vurderingskriterier. Men det må jeg få lov til å vende tilbake til senere.

Takk, Dagbladet, for at dere lager blest om Kulturdepartemenets viktige barnebokpriser. De er resultat av en langvarig, tverrpolitisk satsning på barne- og ungdomslitteratur, og de har stor betydning for barnebokkunstnere så vel som for hele det barnelitterære miljøet, de mange som arbeider i det stille for å gi barn og ungdom gode bøker.

Men hvorfor skriver Cathrine Krøger at ungdomslitteraturen er på febrilsk tabujakt og benytter et løsrevet sitat fra Tor Fretheims bok Ingen ild tenner stjernene som sannhetsvitne? Hennes metode vitner om liten respekt for kunstneriske uttrykk og hennes konklusjon avslører dårlig kjennskap til det felt hun forsøker å beskrive når hun påstår at det er for mye sex i ungdomslitteraturen. På www.onskebok.no har 60 bibliotekarer lest ca. 1600 titler – dvs. det meste som er kommet ut fra år 2001 til i dag. 25% er helt uten sex, dvs. ungdommen i bøkene holder ikke engang hverandre i hånden. I 39,6% holdes det så vidt i hender, i 29,5% klines det litt, i 4,9% av bøkene er det forsiktige antydninger til litt mer, og i 1% av bøkene er det eksplisitte skildringer av kjønnsdeler i bevegelse (over for eksempel 2 av 200 sider). Å beskrive dette som en febrilsk tabujakt er mer enn merkelig.

Dagbladet har lange tradisjoner som kulturavis. Krøger kunne koste på seg å behandle ungdomslitteraturen med respekt som et kunstnerisk uttrykk. Det burde være mulig å drøfte problemet med å finne en egnet form for et vanskelig innhold på en seriøs måte, i stedet for å slenge om seg med lettvinte påstander.