Hvem er redd for Nora Helmer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

IBSEN: «Jeg er opptatt av vår tids Nora, nemlig skihopperen Anette Sagen. Å tore og sette utfor et skihopp, være i svevet og kjenne den totale friheten ...» Slik aktualiserte filmskaper Aslaug Holm Ibsens mest kjente kvinneskikkelse. «Jeg er Nora», sa Nobelpris-forfatteren Elfride Jelinek om å være «kvinnen som går». På den ene siden forstår man hvor de vil hen med sine Nora-referanser: sterke, modige, begavede kvinner som tar et oppgjør med begrensende bånd, og søker sine mål utenfor tradisjonelle kjønnsbarrierer.Men er Nora egentlig en god metafor på kvinnerollene anno 2006 som det her er snakk om? Jelinek og Holm forholder seg til en etablert forståelse av Nora som heltinne - en fortelling som i stor grad lever uberørt av alle de overraskende, tvetydige tendensene som kan leses inn i stykket selv. I realiteten henter den fortellingen langt mer ryggdekning i vår tids feministiske sannheter enn den gjør fra et åpent, originalt møte med teksten. Den etablerte common-sensiske Nora er den kvinnen Nora bør være, skal hun være en moderne, aktuell og spiselig representant for de verdiene vi ønsker å eksportere i og med Henrik Ibsen. Hver gang medier, skuespillere og teaterkjennere velmenende gjengir nok en overflatisk, kanonisert fortolkning av Ibsen er de med på at slå nok en spiker i dikterkista hans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer