Hvem er redd for Pussy Riot?

Norge må våge å si klart fra til Russland - og anledningen er nå.

PÅ BENKEN: Pussy Riot-medlem Nadezhda Tolokonnikova i glassburet i rettssalen i Moskva. Storbritannia og Tyskland har gått langt i å støtte de tre, skriver Nina Hovland Moronski.
Foto: Natalia Kolesnikova / AFP Photo / NTB Scanpix
PÅ BENKEN: Pussy Riot-medlem Nadezhda Tolokonnikova i glassburet i rettssalen i Moskva. Storbritannia og Tyskland har gått langt i å støtte de tre, skriver Nina Hovland Moronski. Foto: Natalia Kolesnikova / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Rettsaken mot Nadezhda Tolokonnikova, Yekaterina Samutsevich og Maria Alyokhina i bandet Pussy Riot er inne i sin andre uke. De tre kvinnene har sittet fengslet siden mars, siktet for blant annet hooliganisme etter å ha gjort et kunstnerisk stunt i Frelseren Kristus? katedral i Moskva. Påtalemyndighetene gjør nå alt de kan for å isolere kvinnene fra samfunnet, etter det de mener er grov fornærmelse av president Putin og det ortodokse Russland.

Katedralen fra 1860 ble neppe valgt tilfeldig. I 1931 ble den sprengt i luften etter ordre fra Stalins minister Kaganovitj. I mange år var det et svømmebasseng på dette området, et basseng som i Stalin-tiden ikke sjelden ble benyttet som offentlig henrettelsesplass. I år 2000 var katedralen gjenoppbygget som et mastodontisk symbol på det nye ortodokse Russland.

Med sine 103 meter er det den høyeste russisk-ortodokse katedralen i verden, med patriarken i Moskva tronende på toppen. Det var altså her Pussy Riot fremførte sin «Punk prayer» i februar 2012. Stuntet var et ledd i en kampanje for å forhindre gjenvalget av Putin. Også patriarken Kirill I av Moskva fikk gjennomgå under den 40 sekunder lange sekvensen, før jentene frivillig forlot katedralen på oppfordring fra de tilstedeværende vaktene. Da hadde de allerede rukket å understreke at patriark Kirills lojalitet til Putin var sterkere enn til Gud.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer