Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvem er redd for Pussy Riot?

Norge må våge å si klart fra til Russland - og anledningen er nå.

PÅ BENKEN: Pussy Riot-medlem Nadezhda Tolokonnikova i glassburet i rettssalen i Moskva. Storbritannia og Tyskland har gått langt i å støtte de tre, skriver Nina Hovland Moronski.
Foto: Natalia Kolesnikova / AFP Photo / NTB Scanpix
PÅ BENKEN: Pussy Riot-medlem Nadezhda Tolokonnikova i glassburet i rettssalen i Moskva. Storbritannia og Tyskland har gått langt i å støtte de tre, skriver Nina Hovland Moronski. Foto: Natalia Kolesnikova / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Rettsaken mot Nadezhda Tolokonnikova, Yekaterina Samutsevich og Maria Alyokhina i bandet Pussy Riot er inne i sin andre uke. De tre kvinnene har sittet fengslet siden mars, siktet for blant annet hooliganisme etter å ha gjort et kunstnerisk stunt i Frelseren Kristus? katedral i Moskva. Påtalemyndighetene gjør nå alt de kan for å isolere kvinnene fra samfunnet, etter det de mener er grov fornærmelse av president Putin og det ortodokse Russland.

Katedralen fra 1860 ble neppe valgt tilfeldig. I 1931 ble den sprengt i luften etter ordre fra Stalins minister Kaganovitj. I mange år var det et svømmebasseng på dette området, et basseng som i Stalin-tiden ikke sjelden ble benyttet som offentlig henrettelsesplass. I år 2000 var katedralen gjenoppbygget som et mastodontisk symbol på det nye ortodokse Russland.

Med sine 103 meter er det den høyeste russisk-ortodokse katedralen i verden, med patriarken i Moskva tronende på toppen. Det var altså her Pussy Riot fremførte sin «Punk prayer» i februar 2012. Stuntet var et ledd i en kampanje for å forhindre gjenvalget av Putin. Også patriarken Kirill I av Moskva fikk gjennomgå under den 40 sekunder lange sekvensen, før jentene frivillig forlot katedralen på oppfordring fra de tilstedeværende vaktene. Da hadde de allerede rukket å understreke at patriark Kirills lojalitet til Putin var sterkere enn til Gud.

Sent forrige uke publiserte Nadia Tolokonnikova sitt manifest fra glassburet i Moskva. Det var sterk lesning, skrevet av en kvinne som nekter å la seg kue og holder rettferdighetens fane høyt hevet. Tolokonnikova hevder blant annet at stuntet verken inneholdt hat eller fiendskap mot den ortodokse befolkningen i Moskva, slik deler av anklagen går ut på, men tvert imot var et uttrykk for det mange i Russland daglig føler på og må forholde seg til; korrupsjon, hykleri, grådighet og lovløshet. Spesielt har dette blitt fremtredende under Putin-regimet, hevder hun.

Tydelig er det i alle fall at lovløshet er et stikkord i denne saken. Rettsaken er en farse uten sidestykke.

Nina Hovland Moronski
Nina Hovland Moronski Vis mer

«Vår opptreden inneholdt ikke noen aggresjon mot publikum, bare et desperat ønske om å forandre den politiske i Russland til det bedre. Våre følelser og uttrykk sprang ut fra det ønsket», skriver Tolokonnikova i manifestet. Hun erkjenner at stuntet for noen ortodokse kan ha blitt oppfattet som et etisk overtramp, men at det aldri var ment slikt.

Skillet mellom det etiske og legale i handlingen er det essensielle her. I manifestet insisterer hun på at de legalt sett ikke har begått noe lovbrudd. Det har de heller ikke. Å høre «Mother Mary please drive Putin out» kan nok ha fått en og annen rettroende til å sette nattverden i halsen, men fengselsmat er det neppe. Ei heller kvalifiserer det 40 sekunder lange stuntet til fem måneders varetekt.

Pussy Riot er mer enn fargerike punkere i baklavas. Det er et gjennomført, intelligent, politisk og kunstnerisk konsept med en tydelig kritikk av Putin-regimet, dets tette band til den ortodokse kirken og en sterk etterlysning av et mer kvinnevennlig Russland. Slik kritikk er ikke velkommen i Kreml anno 2012. Det er både beklagelig, trist og skremmende.

Under rettsaken blir det sådd tvil om jentenes mentale helse. Diagnoser produseres på løpende bånd. To av jentene er mødre som nektes å møte barna sine. De nektes å møte all familie og venner, deres eneste tilgang til utenomverdenen får de på trappa på vei inn og ut av rettsalen, og via advokatene. Forsvarets vitner blir ikke innkalt, søvnen uteblir og maten er skral. Listen er lang. Det hele gir en klam ettersmak av Kafkas «Prosessen», men det skjer, akkurat nå, i 2012, rett utenfor stuevinduet mens hele verdens øyne er rettet mot OL i London.

Hver dag blir jentene kjørt til rettssalen som de gjerne tilbringer ti-elleve timer i daglig. I løpet av den lange prosedyren har de en matpause på 20 minutter hvor det blir servert noe tørrmat som de knapt rekker å få ned før de må tilbake inn i glassburet, som på denne årstiden kan bli svært varmt. Mens resten av rettssalen er velsignet med frisk luft fra et airconditionanlegg, må de tre jentene i glassburet stekes på sin egen innpust. Under en bombetrussel forrige uke, var de tre de eneste som ikke ble evakuert.

Flere artister har erklært sin støtte til de fengslede kunstnerne. Madonna ga nylig sin støtte, og forrige uke frontet Patti Smith saken under sine to konserter i Oslo. Hun avsluttet før helgen sitt show i Stockholm med å rope «P.U.S.S.Y» utover hele Skeppsholmen, til et jublende publikum. Samtidig viser både Sting, Peter Gabriel, Red Hot Chili Peppers, Steven Fry og flere artister og profilerte kulturpersonligheter sin avsky mot fengslingen. Amnesty International og Pen International støtter selvsagt også løslatelse av Pussy Riot.

Storbritannia har så langt gått foran i sin kritikk av Russland i denne saken. På rettsakens sjette dag ble saken grundig fulgt av representant for utenriksministeriet i Storbritannia, Kerry McCarthy. Også den tyske menneskerettighetskommissæren Markus Loening har etterlyst en mer human behandling av de fengslede, og mener at Russlands forening med resten av Europa er uaktuelt så lenge ikke landet forholder seg til grunnleggende menneskerettigheter. Han setter fingeren på den brutale behandlingen kvinnene hver dag gjennomgår.

Norge har ingen tradisjon for å kritisere Russland, men vil gjerne gå foran som et menneskerettighetsland. Disse jentene har - med Patti Smiths ord - ikke gjort noe mer kriminelt enn å være unge, arrogante og vakre. Om Norge noen gang skal tørre å komme med offisiell kritikk av Russland, er det nå.

Spørsmålet er bare om vi får se Jonas Gahr Støre stirre Vladimir Putin dypt inn i øynene mens han sier høyt og tydelig: «Free Pussy Riot!»

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media