Hvem er verst?

I dag kåres Norges dårligste bokhandlerkjede, men også den beste. Skjønt beste? Prisen som gis til den bokhandlerkjeden i Norge som er flinkest til å formidle barne- og ungdomsbøker heter «Ikke så verst».

Det forteller meget om det Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fant da de undersøkte bokhandler i kjedene Nexus, Libris, Interbok og Tanum, fra Tromsø til Oslo.

Forfatterorganisasjonen så på profilering av bøkene, tilgjengelighet, eksponering av bøkene i butikken, og personalets kunnskap i å veilede kjøpere.

  • Dag Larsen, formann i NBU, er ikke imponert. Bøkene er ofte plassert innerst i lokalet, eller under trappa. I mange bokhandler blir leker, puslespill og trendartikler høyere prioritert.
  • Forfatterne som sjekket bokhandlene i Norge, valgte denne gang å stille seg på leserens side. Hvordan finner de fram til bøkene, hvem hjelper dem? Det de opplevde, står ikke i forhold til norsk kulturpolitikk, som sier at man skal ha lik tilgang til bøker. Det har man i prinsippet i de fleste offentlige bibliotek. Så lenge det varer. Beløpene til innkjøp av nye bøker er skåret katastrofalt ned i siste statsbudsjett. Samtidig skjer det en liberalisering i markedet som legger størst vekt på den bestselgende litteratur. Den er ikke alltid best .
  • I dag står for en gangs skyld barne- og ungdomsbøkene i sentrum gjennom NBUs stønt i Libris. Dit er også tre skoleklasser invitert som skal lese høyt fra tre bøker, valgt av organisasjonen: Ingri Egebergs «Plant en pus», dikt av Oskar Stein Bjørlykke og debutanten Anne Ch. Østbys «Anna@verden.com».

Resultatet av undersøkelsen offentliggjøres i Libris på Karl Johan i Oslo i formiddag, der også 2. og 3. premie deles ut. 2. prisen heter «Midt på treet», 3. prisen «God bedring». Samtidig overrekkes NBU-prisen til noen som har gjort særlig godt arbeid for barnelitteratur. Det er ingen bokhandel som får prisen!

NBU er ytterligere gavmild i dag og forærer Skjønnhaug skole i Oslo rundt to hundre bøker, skrevet av norske barne- og ungdomsbokforfattere. Bøkene skal hjelpe skolen til å bygge opp et skolebibliotek.

Alle skoler har nemlig ikke det. Noen har bare noen bøker i en kasse i en krok, mens andre har et bra tilbud. Det nye i Oslo-skolene er at de selv kan velge hvordan de disponerer sekkeposten som også inneholder penger til bibliotekbøker. Hva som skjer, avhenger av lærernes interesse, individuelle behov osv.

God bok. Måtte bokhandlerkjedene skamrødme over resultatene i dag!