Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren ved Aage Borchgrevink:

Hvem f … er egentlig onkel Equinor?

Vår stolthet og vår skam

FLU HARTBERG
FLU HARTBERG Vis mer
Meninger

I september kom Equinors konserndirektør for Brasil, Margareth Øvrum, med noen usedvanlig klossete uttalelser til støtte for Brasils høyrepopulistiske president, Jair Bolsonaro . Var selskapets verdier og klimamål bare bløff?

Øvrum var kjapp med å beklage, men ikke før spørsmålet om hvorvidt selskapet skal splittes og den fossile internasjonale virksomheten selges kom opp.

Argumentet for partering er at staten bør bruke eiermakt for å tvinge selskapet fra fossil til fornybar energi. Det er ikke i Norges interesse å utsette det grønne skiftet ved å investere i mer olje og gass i utlandet.

Forslaget utfordret Norges femte statsmakt og møtte en vegg av taushet. Politikken skal ikke gripe inn i forretningslivet. Slikt gjør man ikke!

Er klimakrisen i ferd med å rokke ved dette tabuet? Norge trenger et raskt grønt skifte. Staten kan snart gjøre et comeback som industriarbeider, etter å ha vært på defensiven siden åttitallet.

Denne høsten dukket jeg opp til overflaten etter et lengre fridykk i oljebransjen. I fem år har jeg samlet materiale og skrevet en uautorisert historie om Equinor, gigantselskapet tidligere kjent som Statoil.

Mens jeg står over vasken og skrubber vekk oljen under fingerneglene, lurer jeg på hva jeg har lært.

Bakromsavgjørelser, sikkerhetsglipper, mediespinn, utslitte arbeidere, ”signaturbonuser”, inkompetanse og skitne konflikter har gått hånd i hånd med visjonære beslutninger, teknologiske kvantesprang og sunt bondevett. Norsk olje er mer enn et eventyr.

Noen av kildene mine har fortalt om de største tabbene i sine karrierer, røde i fjeset. Andre har skjelt meg ut som representant for nisseluementaliteten til norske medier. Enkelte har fortalt meg opprivende historier om trakassering, forbrytelser og løgn, og bedt meg om å la dem være anonyme.

Alt i alt er det en historie om forvandling. Norges viktigste selskap har skiftet form og fremtoning, og samtidig har oljen endret oss.

Mindreverdighetskomplekset jeg husker fra barndommen på syttitallet, og som ble uttrykt i den pæreformete skikkelsen til Marve Fleksnes, er borte. Norge er blitt en veltrimmet influenser som deles på sosiale medier og legges merke til i utlandet.

Selv ikke klimakrisen virker særlig truende her oppe. Ørken brer seg andre steder. Det er selvsagt synd, men snart kan vi dyrke vin i Trøndelag. Skal vi ikke få lov til å kose oss i sommervarmen?

Kanskje er jeg rammet av Stockholm-syndromet, men etter å ha snakket med og lest hundrevis av kilder, er jeg på en måte blitt glad i selskapet. Selv om det i likhet med folk flest kan være både dumt, arrogant og selvgodt.

Statoil begynte som overstimulert vidunderbarn, som grafset til seg de feteste feltene i Nordsjøen godt hjulpet av sin beskyttende mor, Arbeiderpartiet. Som konfirmant ble det tatt med buksene nede på Mongstad.

”En mong”, flirte folk. Ufattelig mange penger hadde blitt stappet ned i kystrabbene uten å gi noe tilbake annet enn harde realitetsorienteringer.

Noen erfaringer rikere, dro selskapet utenlands som attenåring. I allianse med BP etablerte skårungen seg i noen av verdens mest brutale og korrupte oljestater. Statoil skulle spille i ”internasjonal førstedivisjon”, for å bruke konsernsjef Harald Norviks ord.

Slikt er ikke gjort i en håndvending. Som student i utlandet erfarte Statoil gang på gang at olje handler vel så mye om politikk som kompetanse. Her kom nordmennene til kort. Det ble aldri noe stort operatørskap i Aserbajdsjan, på tross av at selskapet hanket inn Thor Heyerdahl for å blidgjøre presidenten.

For at selskapet skulle lykkes med internasjonaliseringen ble det delprivatisert. Tempoet i den internasjonale satsingen ble skrudd opp ytterligere, men i 2003 måtte både konsernsjef og styreleder gå etter en korrupsjonssak i Iran. Avsløringen var et resultat av at deler av selskapet reiste seg mot hardkjøret.

Forvirret og rådløst satt Statoil hjemme på Forus med glasset i hånden da det kjente et fast grep om skulderen. Den nye konsernsjefen Helge Lund styrte Statoil utenom nye skandaler og inn i et tiår der oljeprisen var stabilt høy og overskuddene hyggelige. Som den største aktøren i landets mektigste industri holdt selskapet seg diskret i bakgrunnen. I kulissene satt Statoil som den femte statsmakt og trakk i trådene.

Lite er farligere enn å styre i medvind. Da oljeprisen gikk til bunns i 2015, måtte selskapet skrive ned verdier på over hundre milliarder. Handlerunden i utlandet hadde ikke bare vært dyr, men kanskje også skadet selskapets identitet. Tungolje, oljesand og medlemskap i klimafornektende bransjeorganisasjoner: Flere ansatte gikk fordi de opplevde at Statoil sa én ting, men gjorde noe annet.

Equinor står i fare for å bli oppfattet som onkelen som plager familieselskapet, slik Flu Hartberg skildrer det i tegningen over denne teksten: En hykler uten selvinnsikt.

Kanskje er det Stockholm-syndromet som taler, men jeg tror ikke det må gå slik. Fra svart tårn til grønn ridder er et stort sprang, men organisasjonen har flere ganger taklet kriser. Suksess med flytende vindmøller viser at Equinor kan være grønt drivhus. Få er bedre egnet til å skape et gjennombrudd i karbonfangst, en teknologi som må på plass om Parisavtalen skal oppfylles.

Et alternativ til å partere Equinor, er at staten stiller tydeligere krav. På syttitallet var Statoil redskapet som drev gjennom en industriell revolusjon i Norge. Den historien er nyttig å huske på nå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling