BIG IRON: En stolt IBM-toppsjef, Thomas J. Watson jr., med en System 360 stormaskin i 1964. Foto: SCANPIX
BIG IRON: En stolt IBM-toppsjef, Thomas J. Watson jr., med en System 360 stormaskin i 1964. Foto: SCANPIXVis mer

Hvem hadde trodd at denne teknodinosauren skulle overleve i 100 år?

IBM jubilerer, ved forbløffende god helse.

Det er visstnok bare en vandrehistorie at forfatter Arthur C. Clarke eller regissør Stanley Kubrick skal ha gitt navn til den løpske og farlige datamaskinen i «2001: En romodyssé» ved å flytte initialene til det som da var verdens best kjente dataselskap én plass til venstre, slik at IBM ble til HAL.

Men det er en god historie, som muligens kan fortelle noe om at IBM hadde et imageproblem allerede på slutten av 1960-tallet.

Den gamle, treige datagiganten viste seg imidlertid å være et av den amerikanske industrihistoriens mest seiglivede foretak. «Big Blue» fyller 100 år denne uka, ved overraskende god helse. Fortune rangerer selskapet som USAs beste å jobbe som leder i, det syvende mest profitable og det 18. største. Interbrand kårer IBM til verdens nest sterkeste merkevare, etter Coca-Cola, mens Newsweek plasserer selskapet på tredje plass på lista over verdens grønneste virksomheter.

SATSER PÅ FORSKNING: IBM-forskerne Heinrich Röhrer og Gerd Binnig ved IBMs forskningslaboratorium i Zurich fikk Nobelprisen i fysikk i 1986 for oppfinnelsen av tunnelmikroskopet. Foto: IBM
SATSER PÅ FORSKNING: IBM-forskerne Heinrich Röhrer og Gerd Binnig ved IBMs forskningslaboratorium i Zurich fikk Nobelprisen i fysikk i 1986 for oppfinnelsen av tunnelmikroskopet. Foto: IBM Vis mer

I FORBINDELSE med jubileet påpeker Fortune også at Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og andre hotshots i teknologiindustrien har minst fem ting å lære av IBM.

Hvem skulle trodd det? På 1990-tallet holdt IBM på å gå under. Da jeg besøkte selskapets forskningssenter i Yorktown Heights nord for New York i 1994, var det som å reise i tidsmaskin til 1964. Mørkt treverk over alt, ingeniører i hvite frakker, laber stemning.

AKSJEVERDIEN var allerede falt med 70 prosent, mer enn 100.000 ansatte hadde mistet jobben og selskapet manglet ideer om veien videre. «Det IBM trenger minst akkurat nå, er en visjon», hadde den nyansatte toppsjefen, Louis Gerstner, prestert å si.

TINY BLUE: Oppfinnelsen av tunnelmikroskopet satte IBMs ingeniører i stand til å tegne selskapets logo med enkeltatomer.  Foto: IBM
TINY BLUE: Oppfinnelsen av tunnelmikroskopet satte IBMs ingeniører i stand til å tegne selskapets logo med enkeltatomer. Foto: IBM Vis mer

At IBMs ingeniører kunne bygge selskapets logo med enkeltatomer, var mager trøst.

MYE HADDE GÅTT VELDIG GALT. Først gjorde mikroprosessoren slutt på IBMs enormt innbringende produksjon av stormaskiner, såkalt "big iron". Da selskapet lanserte den første PCen i 1981, forsto man ikke at pengene lå i operativsystem, programvare og mikroprosessorer, og overlot moroa til Microsoft og Intel. IBM «glemte» dessuten å etablere eksklusive rettigheter på løsningene i PCen, med det resultat at en skog av mindre produsenter med lavere kostnadsstruktur kunne oversvømme markedet med billige IBM-kompatible PCer.

At IBM ikke bare overlevde krisen, men vokste seg ut av den, har nok flere årsaker. Selskapets sterke satsing på dyp forskning og utvikling er utvilsomt én.

FØRSTE PC: IBM lanserte PCen i 1981. Foto: SCANPIX
FØRSTE PC: IBM lanserte PCen i 1981. Foto: SCANPIX Vis mer

På nettet spekuleres det i om ledelseskulturen kan være en annen. Mens mange teknologibedrifter bytter toppeledere så fort det butter, har IBM bare hatt ni på hundre år.

Men hva er det egentlig IBM holder på med, bortsett fra å utfordre verdens beste sjakkspillere og Jeopardy!-deltakere til å konkurrere mot selskapets supercomputere? PC-businessen er solgt til Lenovo, men IBM har fortsatt et enormt produktspekter av både maskinvare og programvare, i tillegg til konsulent- og utviklingstjenester for bedriftsmarkedet. Mer enn 100.000 jobber for IBM bare i USA. Selskapet eier også en lang rekke verdifulle patenter, som følge av den langsiktige og tunge satsingen på forskning og utvikling.

IBM er en viktig støttespiller for åpen kildekode-bevegelsen, og driver blant annet et eget Linux-utviklingssenter med mer enn 300 programmerere.

DE SOM STAKK AV MED PENGENE: Intel-sjef Andy Grove og Microsofts Bill Gates feirer 20-års-jubileet for IBMs PC i 2001. Verdens ledende produsenter av mikroprosessorer og operativsystem for PC vokste seg store på IBMs teknologi. Foto: SCANPIX
DE SOM STAKK AV MED PENGENE: Intel-sjef Andy Grove og Microsofts Bill Gates feirer 20-års-jubileet for IBMs PC i 2001. Verdens ledende produsenter av mikroprosessorer og operativsystem for PC vokste seg store på IBMs teknologi. Foto: SCANPIX Vis mer

Og det endelige beviset på at giganten fortsatt er relevant: Spillkonsoller som Xbox 360, Playstation 3 og Nintendo Wii bruker mikroprosessorer som helt eller delvis er utviklet av en seiglivet hundreåring.