Må stille krav: I Norge krever vi at myndighetene bekjemper vold og kriminalitet. Hvorfor stiller vi ikke de samme kravene når sykehus bombes i Syria? spør lederen av folkerettseksjonen i Røde Kors. Foto: Abaca / Jiwad Al-Rifai / Anadolu Agency / NTB scanpix.
Må stille krav: I Norge krever vi at myndighetene bekjemper vold og kriminalitet. Hvorfor stiller vi ikke de samme kravene når sykehus bombes i Syria? spør lederen av folkerettseksjonen i Røde Kors. Foto: Abaca / Jiwad Al-Rifai / Anadolu Agency / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Norges ansvar i krig

Hvem har ansvaret når regler brytes i krig?

At krigens regler ikke blir overholdt, betyr ikke at det er krigens regler som må endres - de må følges.

Meninger

Dersom en norsk statsborger dreper tre personer i Thailand, er det opp til rettssystemet der å straffeforfølge. Dersom det samme skjer i væpnet konflikt, som for eksempel i Syria, gjelder andre regler og Norge har et særskilt ansvar for å følge opp.

Mads Harlem, leder av folkerettseksjonen i Røde Kors. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
Mads Harlem, leder av folkerettseksjonen i Røde Kors. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet. Vis mer

Selv om krig ikke alltid er ulovlig, er det mye som likevel er ulovlig i krig. I det siste har det vært flere eksempler på utspill fra personer som mener at Genèvekonvensjonene ikke har noen mening fordi de ikke blir overholdt.

Hva er poenget med regler som beskytter sykehus, sivile og helsepersonell når de likevel blir angrepet? Hvem har ansvaret når regler brytes i krig? Hvordan kan verdenssamfunnet straffeforfølge i de tilfellene hvor brudd på regler i krig er så alvorlige at noen må reagere?

Svaret på dette er ofte at partene i en konflikt må overholde krigens regler. Dette stemmer, men hva vil det si? Hva skjer når norske statsborgere også tar del i og blir part i konflikter utenfor Norges grenser? Er det norske rettssystemet rustet for å føre rettssaker mot personer som for eksempel har kriget sammen med IS i Syria?

190 stater har signert Genèvekonvensjonene, deriblant Norge. Et mer folkelig navn på disse konvensjonene er regler i krig eller internasjonal humanitærrett. Selv om Røde Kors alltid vil ta avstand fra noe så meningsløst som krig, må vi likevel innse at dette skjer for å kunne hjelpe de som ikke deltar i krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved ikke å forby bruken av dødelig makt, men heller sette begrensinger for denne maktbruken, har alle verdens stater blitt enig om regler for hva som er tillatt i krig og konflikt. I dette regelverket er også Røde Kors og Røde Halvmåne gitt et særskilt mandat til å hjelpe de som ikke deltar i konflikten.

Reglene handler således i bunn og grunn om medmenneskelighet og et mål om å sikre et humanitært handlingsrom i noe så umenneskelig som krig og konflikt. Det handler om å beskytte sivile, sykehus, skoler og annen sivil infrastruktur som er nødvendig for at sivilbefolkningen skal overleve i noe så meningsløst som krig.

Ifølge tall fra en undersøkelse Røde Kors gjorde i 2013, så har kun én av tre fått undervisning om regler i krig. En av fem vet ikke at de finnes og halvparten av norske ungdommer klarer ikke å nevne tre aktuelle væpnede konflikter. Vi har ingen grunn til å tro at disse tallene har endret seg og det bekymrer oss i Røde Kors.

For at lovverket skal fungere må du, moren din, broren din og vennene dine vite hva dette dreier seg om og hvem som er ansvarlig for å følge reglene.

Dessverre ser vi at den urovekkende mangelen på kunnskap er forplantet helt inn i det norske rettssystemet. Når Norge går til sak mot hjemvendte fremmedkrigere, er det viktig at påtalemyndighetene, norske forsvarsadvokater og dommerne kjenner til de forpliktelser norske myndigheter har i forhold til Genèvekonvensjonene. Enhver deltaker i væpnet konflikt faller under de bestemmelser som står i Genèvekonvensjonene.

Derfor må også det norske rettsvesenet forstå hvilket lovverk som gjelder når norske soldater, fremmedkrigere eller andre personer kommer til Norge etter å ha deltatt i væpnet konflikt.

Vi kan og må gjøre mer for å sikre at folkeretten blir respektert. I Norge krever vi at myndighetene bekjemper vold og kriminalitet. Hvorfor stiller vi ikke de samme kravene når sykehus bombes i Syria? Når helsearbeidere angripes? Hvorfor ble det ikke debatt da norske myndigheter ikke var med på å gjenoppbygge en stat som Libya, etter at vi deltok i kamphandlingene mot Kaddafi?

Røde Kors er bekymret for at svaret er mangel på kunnskap, ikke mangel på engasjement for konsekvensene av disse bestemmelsene.

Det er over 70 år siden 2. verdenskrig tok slutt, og krig kan føles langt unna. Men også i 2016 tar Norge del i konflikter, gjennom enkeltstående statsborgere eller krigførende soldater.

Norske myndigheter har plikt til å sørge for at den norske befolkningen vet hva våre forpliktelser er. Når kun én av tre har fått undervisning i krigens regler, viser det at dette ansvaret ikke er blitt tatt på alvor.

Det dummeste vi kan gjøre er å si at det er regelverket det er noe feil med. Det blir som å skylde på en ødelagt paraply for at du blir våt når det regner. At krigens regler ikke blir overholdt, betyr ikke at det er krigens regler som må endres. De må følges. Norske myndigheter og norsk rettsvesen har et særlig ansvar for at dette skjer. Men også resten av oss som bor i Norge har et ansvar for å ta aktivt avstand fra de overgrepene som nå skjer i krig og konflikt.

Gjør vi ikke det lar vi krigen også skyte i stykker det humanitære handlingsrommet vi trenger for å yte hjelp i dagens konflikter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook