Dersom en norsk statsborger dreper tre personer i Thailand, er det opp til rettssystemet der å straffeforfølge. Dersom det samme skjer i væpnet konflikt, som for eksempel i Syria, gjelder andre regler og Norge har et særskilt ansvar for å følge opp.
Selv om krig ikke alltid er ulovlig, er det mye som likevel er ulovlig i krig. I det siste har det vært flere eksempler på utspill fra personer som mener at Genèvekonvensjonene ikke har noen mening fordi de ikke blir overholdt.
Hva er poenget med regler som beskytter sykehus, sivile og helsepersonell når de likevel blir angrepet? Hvem har ansvaret når regler brytes i krig? Hvordan kan verdenssamfunnet straffeforfølge i de tilfellene hvor brudd på regler i krig er så alvorlige at noen må reagere?
Svaret på dette er ofte at partene i en konflikt må overholde krigens regler. Dette stemmer, men hva vil det si? Hva skjer når norske statsborgere også tar del i og blir part i konflikter utenfor Norges grenser? Er det norske rettssystemet rustet for å føre rettssaker mot personer som for eksempel har kriget sammen med IS i Syria?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
