Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Hvem har bestemt at vi skal kapitulere?

Det ser p.t. ikke ut til å være noen land i verden der risikoen for å bli smittet av Covid-19 er større enn den er i Norge nå – eller var det for ei uke siden.

«DET ER KRIG»: Nå kjennes det som det er 9. april 1940 og tyskerne seiler oppover Drøbaksundet, og våre ledere godsnakker oss med at de har fått en god avtale, skriver Gunhild Alvik Nyborg, lege, forsker og sosialøkonom. Foto: NTB Scanpix
«DET ER KRIG»: Nå kjennes det som det er 9. april 1940 og tyskerne seiler oppover Drøbaksundet, og våre ledere godsnakker oss med at de har fått en god avtale, skriver Gunhild Alvik Nyborg, lege, forsker og sosialøkonom. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Den nye risikorapporten fra FHI datert 12.03. beregner at denne epidemien skal nå en topp i sommer. Da blir det virkelig ille, og epidemien vil først være på retur utpå høsten.

Hittil har modellene til FHI bommet grovt på estimater og utvikling. Det er ikke rart, med en helt ny situasjon der alle faktorene i slike modeller er beheftet med stor usikkerhet. Men den store usikkerheten som tallene er beheftet med er ikke kommunisert åpent.

Det er også tankevekkende hvordan ulike risikoestimater ligger helt i nedre ende av de tallene man diskuterer i fagmiljøene, og beregninger om eksisterende og potensiell kapasitet i helsevesenet gjennomgående ligger over de tallene helsevesenet selv kjenner seg igjen i. Summen blir at myndighetene kommuniserer ut budskap basert på tall som grovt underkommuniserer den risikoen vi som samfunn står overfor og der de aller fleste estimater synes å utgå fra et best case scenario eller bedre enn dette.

Lege, forsker og sosialøkonom Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Privat
Lege, forsker og sosialøkonom Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Privat Vis mer

Resultatene ser vi nå. Antall registrert smittede vokser med voldsom fart. For å sammenlikne økningen i Norge med økningen i andre land kan man ta utgangspunkt i WHOs Situation reports, som oppdateres daglig, sist 12.03. Disse viser oversikt over totalt antall smittede og antall nye tilfeller siste 24 timer for alle land i verden. Dessverre er det ikke mulig å gjøre en slik sammenlikning ut fra denne rapporten, da Norge står oppført med 277 tilfeller totalt og 0 nye tilfeller siste 24 timer per 12.03, og 89 rapporterte nye tilfeller dagen før.

På grunn av dette har verden ikke fått vite via WHOs oversikter at antall smittede nå eksploderer her hjemme, og internasjonale medier har dermed heller ikke dekket dette. Men vi befinner oss nå ikke langt fra verdenstoppen over antall smittede per capita per 24 timer, og flere flyselskaper stanser nå all flyging til Norge. Norge er altså p.t. et av de land i verden der risikoen for å bli smittet av Covid-19 er størst – eller var det for ei uke siden. Vi må huske at tallene for antall nye smittede i stor grad reflekterer virkeligheten «på bakken» for en ukes tid siden. Vi må inderlig håpe at de siste døgns tiltak vil snu trenden.

HJEMMEKARANTENE: Bent Høie måtte holde pressekonferanse hjemmefra. Video: Dagbladet TV Vis mer

Selv med de siste døgns tiltak kan det foregå smittespredning. Mange har sagt helt siden epidemiens start at man mistenkte at en stor del av smitteoverføringen skjedde før kliniske symptomer inntraff. Her hjemme har man ikke lagt dette til grunn, og laget et smitteregime som er mye mindre strengt enn noe annet land jeg fulgte i begynnelsen av epidemien. Det fungerte ikke, og det ser vi resultatene av nå.

Det er lenge visst at sosial isolering har vært svært effektivt i ikke bare å begrense smittespredning av Covid-19-viruset, men faktisk stanse det helt. Kina har klart dette; i løpet av siste 24 timer hadde Kina utenom Hongkong totalt 17 nye tilfeller i hele landet, med over en milliard innbyggere. Åtte av disse var innenfor Hubei provins, der utbruddet startet for mindre enn tre måneder siden. Dette er også underkommunisert i rapporten til FHI. Der skriver man: «Status nå er at sykdommen ikke er eliminert i Kina».

Men det er mulig å stanse dette viruset. Det er bevist. Kina har klart det. Analyser tilsier at det kostet kineserne dyrt å vente med tiltak; 66 prosent færre ville ha vært smittet om tiltakene hadde startet ei uke før, 95 prosent færre dersom tiltakene hadde vært igangsatt tre uker tidligere. Avanserte modeller over det opprinnelige utbruddet antyder at Kina hadde 114 325 tilfeller ved slutten av februar, og at tallet ville vært 67 ganger høyere uten intervensjoner som tidlig påvisning, isolering og reiserestriksjoner.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Jo, det kostet dem, og det kostet mye. Men det hadde kostet mye mer ikke å handle så resolutt som de gjorde. De klarte å stanse viruset. Ikke bare begrense spredningen. Nå er de snart tilbake til normalt. Vel må de passe på nå - nå kan smitten importeres fra hele resten av verden og de bør være raske med å få på plass innreiseforbud. Faren er ikke over der. Men lidelsene pågår ikke lenger.

Det kineserne har klart å oppnå blir ikke kommunisert ut. Hvorfor holdes dette faktum utenfor rapporten? Vi kan få detaljert oppskrift på suksess fra dem. Hva er det ved de tiltakene de tok i verk som vi ikke kan tåle? Og ikke minst, hvem har bestemt det?

Norske myndigheter ligger på en linje der man har bestemt seg for at det er umulig å stanse denne epidemien; man skal forsøke å begrense den og spre tilfellene utover slik at ikke helsevesenets kapasitet overskrides. Det er et valg som vil få enorme konsekvenser for hele samfunnet. Da er det vesentlig at vi vet at det er basert på riktige vurderinger. I gårsdagens risikorapport er fiaskoen med Diamond Princess fortsatt brukt som begrunnelse for at sanitærbarrierer (å isolere smitteutsatte i 14 dager til man vet at de ev. ikke er smittet, før man slipper dem ut i samfunnet) som tiltak vurderes som ikke aktuelt. Dette er en logisk brist.

På Diamond Princess var det overhodet ingen kontroll med hvor viruset befant seg om bord. Der bodde fire og fire mannskap sammen, ikke i karantene, og gikk rundt fra lugar til lugar med mat og smitte, mens passasjerene skulle beskyttes i sine lugarer og mottok, og viderebrakte, smitten med matleveringen, og det lukkede ventilasjonssystemet sirkulerte alt i ring. Det var åpenbart at det måtte gå ille.

Man burde evakuert passasjerene kontrollert, til bedre egnede karantenesentre der man faktisk hadde kontroll på hva som var sterile soner og ikke, hvor de så måtte ventet i 14 nye dager før de slapp ut i samfunnet. På det viset ville man hatt full kontroll på hvor viruset befant seg til enhver tid. Vi kunne brukt februar til å gjøre klar slike mottakssentre. Nå er det vanskelig å starte en slik prosess. Men Kina klarte å stanse spredningen, selv om de kom i gang etter at viruset hadde fart riktig stygt med samfunnet.

Det kan synes som smittevernsstrategiene også tar utgangspunkt i faktorer rundt selve virusets egenskaper som bygger på et best case scenario. Men all erfaring tyder på at Covid-19 smitter svært lett, og at det kan føre til svært alvorlig sykdom og død. Tall fra andre land har tydet på av cirka ti prosent av de smittede trenger innleggelse, og halvparten av disse trenger intensivbehandling. Her varierer tallene, men jeg har ikke noe annet sted sett tall som er så lave som de FHI opererer med i sin rapport.

Her er det for mange usikkerhetsfaktorer, og situasjonen utvikler seg altfor raskt til at vi som samfunn kan bygge all strategi på teoretiske modeller som kan vise seg å være feil. Vi må ha åpne, konstruktive, ærlige og romslige utvekslinger av oppdatert informasjon. Vi må supplere med samlet og daglig oppdatert kunnskap om erfaringer man har gjør seg underveis, av all mulig art.

Vi trenger snarest å nedsette minst en innsatsgruppe med fagfolk med ulik bakgrunn som har dette som målsetting, og som bør møtes via Skype. Vi må etablere fora der man kan samle oppdatert kunnskap og gjøre disse åpent tilgjengelige for alle aktører; kunnskap ordnet på ulike nivåer, fra internasjonale fagtidsskrifter til rene publikumsråd. Vi må alle gjøre det vi kan for å få oppdatert kunnskap om situasjonen vi står overfor, og handle etter denne kunnskapen.

Med kunnskap kan vi vinne over viruset. Kunnskap hos lederne, kunnskap hos folket. Det nåværende system fungerer ikke godt nok i en situasjon der behovene er så store som i dag. Vi må trappe opp responsen.

Og vi må i fellesskap se på vår målsetting for å bekjempe Covid-19-viruset. Hvem har bestemt at bare å begrense spredningen av viruset er målet vårt, ikke å prøve å stanse det? Hvorfor er det ingen debatt om det? Hvorfor fastholdes dette målet, når det blir mer og mer tydelig at Kina har lyktes? Ja, vi er et lite land med normalt utstrakt reisevirksomhet over grensene, og det vil være enormt krevende å holde dette viruset på avstand på sikt når det er en pandemi på gang. Men nå stanser all reisevirksomhet uansett, og ikke på en måte som vi har kontroll over.

Hvem har bestemt at vi skal gi oss uten kamp? Hvem har bestemt at kostnaden er for høy? Hvem har tatt den avgjørelsen på vegne av alle? Hvorfor får vi ikke presentert to ulike alternativer - hvor det ene er tiltakene som kreves for å stanse virusets spredning? Når mange av oss kan dø, og enda flere vil lide? Det rimer ikke. Vi kan ikke bare godta at målsettingen skal være bare å begrense spredningen og ikke stanse den. Har vi ikke sett nok fra Wuhan og Italia til å vite at dette er noe vi må slåss mot? Prisen for en pågående epidemi over måneder er ufattelig høy.

STATSMINISTERENS KONTOR: Regjeringen legger frem sine coronatiltak. Video: Dagbladet TV Vis mer

Siden vi nå har mistet kontrollen med hvor viruset befinner seg, kan vi alle potensielt være friske smittebærere. Vi må alle fra nå gjøre vårt for å sørge for å hindre mulig smitte å få gå uhindret rundt i samfunnet og finne nye kropper å hoppe videre til. Hvis viruset ikke klarer å komme seg over i en ny kropp, klarer det etter hvert ikke å formere seg videre. Etter fjorden dager uten symptomer kan man regne med at man ikke er smittet og kan dermed ikke smitte andre. Vi må holde avstand til hverandre. Hvis vi alle gjør det samtidig, vil viruset vise seg hos de som er smittet og blir syke, før vi møtes igjen. Da kan gevinsten ved de pågående tiltakene være stor! Men om noen av oss treffes, vil viruset kunne hoppe videre, og videre, og videre. Dette er tiden for solidaritet. Dette er tiden for å holde seg hjemme og lese en god bok, se en film eller chatte med venner via nettet. Og ikke minst for å gjøre alt vi kan for å hjulene i samfunnet i gang.

Vi burde for lengst organisert busstransport for å frakte reisende fra risikosoner trygt rett fra flyet og direkte hjem til karantene etter hjemkomst, for å bli der i 14 dager. Vi burde ha sluppet å høre historiene om reisende som må gå gjennom ankomsthall og taxfree før de tar Flybussen hjem. Nå er regnestykket annerledes; nå er det her risikoen er størst. Nå er risikoen større for at vi tar med smitten ut når vi reiser herfra. Vi bør ikke dra noe sted. Hver og en av oss kan teoretisk sett bringe smitte videre som friske bærere. Vi bør alle holde oss i ro.

CORONAVIRUSET: Lege Harald Dobloug svarer på spørsmål knyttet til hvilke tiltak barnefamilier bør gjøre. Video: Dagbladet TV Vis mer

Jeg mener vi er nødt til å ha som mål å stanse viruset. Ja, det blir vanskelig. Men ingen ting er umulig. Vi kan ikke gi oss uten kamp. Så får vi heller finne oss i det hvis vi likevel ikke lykkes i vårt opprinnelige mål, vel vitende om at kampen uansett vil ha spart mange liv og mye lidelse. Jeg godtar ikke at målet bare skal være å begrense spredningen, når det er vist at det er mulig å nedkjempe det. Nå kjennes det som det er 9. april 1940 og tyskerne seiler oppover Drøbaksundet, og våre ledere godsnakker oss med at de har fått en god avtale.

Dette er ingen kamp, det er krig. Jeg vil ikke kapitulere. Jeg vil kjempe! Vi er mange som står parat og som gjerne vil bidra. Hele verden vet at Kina klarte å stoppe viruset. De siste ukene i Norge har vært preget av tafatthet og håpløshet. Vi må på banen. Hvor er demokratiet? Hvor er forsvaret? Hvor er lederne våre?

Hvor er Churchill?

Hele Norges coronakart