PSEUDONYM: Forfatteren C. Carfagnas identitet er ikke kjent. Illustrasjonsfoto:SIV JOHANNE SEGLEM
PSEUDONYM: Forfatteren C. Carfagnas identitet er ikke kjent. Illustrasjonsfoto:SIV JOHANNE SEGLEMVis mer

Hvem har skrevet dette?

Glitrende, grusomt og politisk ukorrekt.

||| BOK: Denne virtuose boka er utgitt under pseudonym. Det er befriende i en tid der vi martres av Knausgårds realityshow. Den 50 år gamle jusprofessoren Marko Luca har tre barn med sin kone Siri. Han treffer den unge studenten Zoe, og de to innleder et forhold på hans kontor. Der skryter spradebassen av alle kvinnene han har nedlagt, og harselerer over den lengtende kona si som han ikke vil ligge med.

Mens unge Zoe blir oppslukt av ham og undergangstemningen på kontoret: Tørkepapirer som flyter rundt fordi han ikke vil ha sædflekker på sofaen og samtaler som blir «en skyttergravskrig mellom det modnende skolelyset og den halvgamle professoren».

Selvforelsket narrUtroskap er et hett tema i samtidslitteraturen, og tematisk er ikke dette en original bok. Men den grusomme psykologiske framstillingen av trekantforholdet gjør boka til en knockout i sin politisk ukorrekte kynisme. Marko Luca framstilles som en karikatur av «den søreuropeiske mannen»: En notorisk utro selvforelsket narr, som «fant sin begrensning i den nøye planlagte, aldri avbrutte pendlingen mellom sytende kvinner i tjueåra og de triste sukkene i en leilighet der ingen lenger ligger med hverandre».

Det er noe i den spiddende presise stilen som kan minne om undergangstemningen til Thomas Mann. Forfatteren analyserer og portretterer — eller karikerer — i noe som nok er ment å være en knusende dom over Mannen. Jeg vil likevel tro at de fleste heller vil steile over de nådeløse kvinneportrettene. Spesielt den forsagte bebrillede Siri: «Midtnorsk husfrue, (med) den nordiske kvinnens enestående kombinasjon av selvtillit og unnfallenhet. (og) med denne geskjeftige, kvelende liketilheten som virker så beroligende på mange menn.»

Vanvittig godt skrevetSiri er en travel yrkeskvinne, som får tre barn med Marko, mest fordi hun vil binde Marko til seg for livet. Hun gråter seg i søvn hver kveld, men tørker tårene om morgenen og snakker politisk korrekt feminisme med sine venninner. Også vakre Zoe blir redusert til et hengivent offer som bare higer etter de tre minuttene Marko bruker på å velte seg som en hvalross over henne og tømme seg.

Boka er utgitt under pseudonym. I et bokår dominert av Karl Ove Knausgårds mer og mer inngående intime betroelser, er det noe befriende ved ikke å kjenne forfatteren bak boka. Selv om det er fristende å gjette. For eksempel at forfatteren er en begjærlig halvgammel professor som nødig vil utlevere seg selv.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 15. februar 2010.

Hvem har skrevet dette?