Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvem har skylda?

DENNE OVERSKRIFTEN brukte Gudmund Hernes, tidligere undervisningsminister fra AP, da han på nyttårsaften i Dagbladet lanserte tretten «teorier» (som han selv kalte dem) for hvorfor det meste gikk galt i forbindelse med læreplanen han selv innførte i 1997. Sett mellom linjene var altså ikke noe hans skyld. Man kan nesten lure på hvorfor han i det hele tatt tok initiativ til ny læreplan når han også i forkant «burde visst» om alle «hindringene» som allikevel ville komme i veien for gjennomføringen av en slik plan.

Eller: Burde ikke læreplanen, når den allikevel kom i gang, lages slik at den nettopp tok hensyn til litt av all den elendigheten som han faktisk selv lister opp fra Ap`s regjeringstid helt siden krigen?

Karita Bekkemellem Orheim liker heller ikke at noen forbinder de dårlige målingene med Arbeiderpartiets skolepolitikk. Hun kom i et TV-2-innslag nylig med en uttalelse som nok provoserte mange lærere som har opplevd faglig forfall gjennom de siste 30 år :

«AP har tatt ansvar for det vi har vært med på, men det nytter ikke på et vis å skylde på noe AP har gjort for 20-30 år siden. Nå er det på tide at utdanningsministeren (Clemet) sjøl tar ansvar. Det er hun som styrer norsk utdanningspolitikk».

Hernes og Orheim bør minnes om følgende:

  Det var Arbeiderpartiet som nettopp for 30 år siden drev gjennom at lærerne ikke behøvde å kunne matematikk for å undervise i matematikk, bare de kunne pedagogikk. Dette var unektelig et hardt slag for skolematematikkens videre utvikling, og det slaget rammer fortsatt hardt.

 Det var sosialdemokratiet som, sammen med daværende Norsk lærerlag (NL), lot dette utarte over en hel generasjon. Nå har denne nye generasjonen selv overtatt som lærere. Med det resultat at skolene nå er overbefolket med lærere som ikke kan stort mer matte enn de elevene de selv skal undervise.

Derfor tar også Clemet feil hvis hun mener at forfallet startet med læreplanen fra 1997 (R97). Det startet et kvart århundre før det.

 Det var vitterlig Arbeiderpartiet og Lærerlaget som på midten av 70-tallet presset igjennom at flinke og svake elever i ungdomsskolen skulle blandes i samme klasse hele tiden, og dermed gå i veien for hverandres faglige utbytte. De svake tapte mest på det. De som advarte mot dette, og som helt klart så at alle ville tjene på å skille elevene etter nivå, ble systematisk mistenkeliggjort.

 Det var Orheims og Hernes parti som med både prosjektarbeid og andre mindre seriøse og tidsødende tiltak begynte å slippe elevene løs ut i kaos. Prosjektarbeid kan tidvis ha tilført skolen noe bra, men det har til gjengjeld gjort norsk skole mange ganger mer skade enn nytte.

  AP-politikken har også bidratt til at disiplinen har forverret seg: I tråd med det første punktet ovenfor manglet faglig usikre lærere ofte faglig autoritet, undervisningen ble kjedelig, elever falt fra.

DET ER DERFOR nærliggende å spørre Orheim hva Clemet egentlig skulle ta ansvar for så langt.

For mye har vært fastlåst hittil: Lærerne er de samme, med den samme manglende kompetansen, læreplanene er de samme, skolebygningene er som de lenge har vært, heller ikke undervisningsformene kan forandres rett over natta. Da er det ikke så lett å få gjennomslag for nye ting med en gang. Men la henne nå gjøre jobben sin før vi dømmer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media