DEBATT

Debatt: Kvinnebevegelsen

Hvem har sviktet?

Kjære Marte Gerhardsen, «spark» oppover mot eliten og ikke bortover og nedover.

FAKKELTOG: Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet, holder tale i forbindelse med et fakkeltog mot voldtekt og vold mot kvinner i regi av 25. novemberinitiativet. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
FAKKELTOG: Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet, holder tale i forbindelse med et fakkeltog mot voldtekt og vold mot kvinner i regi av 25. novemberinitiativet. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

12. desember skrev Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, en kronikk i VG med overskriften «Da de mange sviktet de få». Kronikken er rettet mot kvinnebevegelsen (uten å nevne hvem), som har sviktet minoritetskvinner. Historieløst og kritikkverdig, mener vi.

Først ønsker vi å presisere at i internasjonale handlingsplaner og konvensjoner, som er juridisk bindende for Norge, er det staten som har ansvar for å påse at alle får sine menneskerettigheter ivaretatt. Kvinnebevegelsen har blant annet tatt ansvar siden 1976, da det i Brussel ble arrangert et internasjonalt tribunal hvor kvinner vitnet om diskrimineringen, volden og overgrepene de ble utsatt for, fordi de var kvinner. De som deltok fra Norge kom hjem og startet den første krisesentergruppa samme året.

I over 40 år har derfor krisesenterbevegelsen, sammen med kvinnebevegelsen, tatt ansvar for å opprette krisesentre for voldsutsatte, tiltak og bokollektiv til tvangsgiftede, tiltak og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Fremdeles kjemper vi hver dag for at overgrepsutsatte skal få beskyttelse, rettigheter og retten til å leve uten vold og diskriminering. Vi arbeider for likestilling. Vi aksjonerer og demonstrerer. Vi arbeider sammen mot patriarkalske strukturer som vi anser som bakenforliggende årsaker til kjønnsbasert vold. Vi arbeider med et flerkulturelt og et intersesjonelt perspektiv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer