Hvem kan redde Donkey Kong?

Og vil man i fremtiden forstå vår tid uten «WoW»?

|||Den utmerkede takk for maten-talen du holdt en gang for en evighet siden, og som du gjerne skulle bruke igjen, har du selvsagt lagret trygt. Veldig trygt.

Den ligger på en 5,25 tommers floppydisk, så trygt at absolutt ingen kan få tak i den. Noen uhyre gjennomarbeidete powerpointer fra den gang du var ambisiøs ligger på en vanligere disk, men den bærbare PC-en din tar jo ikke slikt lenger.

Innholdet ligger laget i teknologialderens sarkofager - våre utgåtte lagringsmedier.

Det er pussig at de nye harddiskene kan ta hele terabytes av informasjon, men få av oss tar oss likevel tid til å flytte over de små filene med gammelt materiale til de nye romslige diskene. Vi lider av arkiveringsaversjon.

Privat er det et herk, men for samfunnet er det et kulturelt problem. Men nå har en rekke forskjellig institusjoner begynt arbeidet for å sikre den fortsatte eksistensen til et av vår tids viktige kulturuttrykk: dataspillene.

For vil det i framtida kunne være mulig å forstå vår tid uten en spillbar versjon av «World of Warcraft» eller «Call of Duty»? Hvis ingen tar ansvar risikerer vi at nerdene engang blir like mystiske og utdødde som etruskerne.

Berlin har et dataspillmuseum, som sammen med Stanford og Michigan universitetene i USA har samlet tusener av tidlige dataspill og konsoller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes mange grupper og enkeltpersoner på nett som legger ut kildekode til gamle spill på nett, spill den opprinnelige produsenten har sluttet å både produsere eller støtte.

Svevende der oppe, høyt i skyen skal de gamle dataspillene få leve et evig liv.

Men problemene med musealiseringen av dataspillene er mange, forteller Clay Risen i The Atlantic. For hva er definisjonen på et dataspill?

Er det bare koden, eller er ikke dataspillet komplett uten konsollet, skjermen og tastaturet man engang spilte det på? Pac-Man i originalkode oppleves annerledes på en ny storskjerm fra Apple enn det gjorde i sin barndom.

På Georgia Tech har de utviklet et ekstraprogram som lar moderne skjermer bli litt blasse og ute av fokus, slik at opplevelsen kan bli identisk med å spille spillet på en TV i 1977. Det lyder som nyttig forskning.

Et annet problem Risen nevner er dataråten: floppydisker, kassetter og CD-er lever ikke evig. Det blir hull i datakoden. Hvem kan redde Donkey Kong fra tidens møllhull?

Dataprogrammene er skrevet i forskjellige språk, de konverteres ikke lett til dagens. Gamle patenter og rettigheter legger vanskeligheter i veien.

Men målet for noen av dem som kjemper for varig vern av Pac-Man er samtidig å etablere et arkiv der alle de gamle spillene kan hentes ned konvertert til alle dagens dataspråk. Et slags spillenes Alexandria-bibliotek, der Super Mario en gang kan hentes fram, spilles med og forskes på i all framtid.

Doktoravhandlinger kan skrives om Marios personlighet, teorier kan legges fram på symposier om mannens psyke. Tverrgående studier av alle versjoner kan gi oss et klarere bilde av Marios utvikling over tid.

Her aner vi konturene av Donaldismen i versjon 2.0.