Debatt: Oppdrettsnæringen

Hvem knebler hvem?

Flere medier har påstått at Mattilsynet legger seg paddeflat for kritikk fra oppdrettsnæringen. At vi knebler egne ansatte. Stemmer det?

OVERSKYGGER: Debatten om munnkurv har overskygget den egentlige diskusjonen: Utfordringer i oppdrettsnæringen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
OVERSKYGGER: Debatten om munnkurv har overskygget den egentlige diskusjonen: Utfordringer i oppdrettsnæringen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer
Meninger
MATTILSYNET: Karen Johanne Baalsrud.
MATTILSYNET: Karen Johanne Baalsrud. Vis mer

Mattilsynet følger «Etiske retningslinjer for statstjenesten», som sier at statsansatte har den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger. Av hensyn til samfunnets behov for innsyn og for å sikre en åpen og informert debatt, er det viktig at statsansatte gis mulighet til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i det offentlige ordskiftet.

Når Klassekampen påstår at vi ilegger ansatte munnkurv, står dette for deres regning. Debatten om munnkurv har overskygget den egentlige diskusjonen: Utfordringer i oppdrettsnæringen.

Bakgrunnen for påstandene om munnkurv er at en av våre dyktige inspektører har snakket om disse utfordringene til sin lokalavis. Anledningen var et foredrag på et lokalt museum. Intervjuet var ikke et forsøk på å slå alarm om oppdrettsnæringen på vegne av Mattilsynet. Lokalavisen refererte ikke til dette som et utspill fra Mattilsynet, slik det kunne forstås da et bransjenettsted brukte sitater derfra.

Vi blir overrasket når næringen angriper en inspektør som peker på utfordringer, framfor å diskutere de faktiske utfordringene. Når en ansatt i Mattilsynet uttaler seg som privatperson, kan noen selvsagt bli usikre på hva vi faktisk mener. Vi skjønner det, selv om vi tror oppdrettsnæringen er klar over hvilke standpunkter Mattilsynet har.

Når vi pekte på at det er politikerne – ikke Mattilsynet – som bestemmer hvilket risikonivå som skal legges til grunn for vekst i oppdrettsnæringen, er det ikke en ansvarsfraskrivelse, slik Dagbladet mener på lederplass. Det er disse rammene vi har fått for forvaltningen vår.

Vi skjuler ikke hva vi mener – og vurderingene våre styres ikke av andre. Politikere, næring og befolkning skal vite hva Mattilsynet mener. I årsrapporten vår skriver vi at velferden hos fisk er svekket, at dødeligheten er for høy og at næringen har utfordringer med fiskehelsen.

At Mattilsynets standpunkt diskuteres er helt nødvendig for samfunnet. I en så stor organisasjon som Mattilsynet vil det også være forskjellige meninger.

Mattilsynet fører tilsyn etter regelverket som til enhver tid gjelder. Våre inspektører legger ikke personlige holdninger til grunn, og de holder seg innenfor de politiske føringene som gjelder.

Alle statsansatte må balansere sin grunnleggende ytringsfrihet med lojalitet til arbeidsgiver, og dette er ett av dilemmaene en tilsynsansatt står i. Ytringsfrihet for egne meninger, lojalitet til rammene. Det siste betyr ikke at ansatte bringes til taushet. Det blir altfor enkelt å påstå. Når medier fortolker svarene de får, eller ikke får, fra oss som et resultat av munnkurv, bidrar dette kanskje til å kneble en viktigere debatt, nemlig utfordringene i oppdrettsnæringen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.