Debatt: Teknologi

Hvem lager vi teknologi for?

Vi bør spørre oss om AI-teknologien er forenlig med likestilling.

KUNSTIG INTELLIGENS - Vi må tilrettelegge for at alle, uavhengig av kjønn, får de ferdighetene framtidas arbeidsmarked krever, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tom Stalsberg
KUNSTIG INTELLIGENS - Vi må tilrettelegge for at alle, uavhengig av kjønn, får de ferdighetene framtidas arbeidsmarked krever, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tom StalsbergVis mer
Meninger

Kunstig intelligens og robotisering forandrer måten vi lever på og forholder oss til hverandre. På mange måter speiler den samfunnet vi lever i. Samtidig former den samfunnet. Teknologien tar over stadig flere samfunnsoppgaver og definerer sosiale relasjoner. Da er vi nødt til å ha et bevisst forhold til utviklingen. For hvordan hindrer vi at den digitale hverdagen manifesterer ulikheter?

STORTINGSREPRESENTANT: Grunde Almeland (V).
STORTINGSREPRESENTANT: Grunde Almeland (V). Vis mer

Mange er bekymret for at digitalisering vil føre til at arbeidsplasser forsvinner. Enkelte arbeidsoppgaver vil erstattes, ikke jobbene som sådan, selv om de må fornyes. Dette er ikke nødvendigvis digitaliseringens hovedutfordring. For vel så stor er utfordringen med at ny teknologi har en tendens til å favorisere enkelte samfunnsgrupper over andre.

Nettopp det vil vi se i arbeidslivet. Algoritmer, kodene som beskriver hvordan noe skal gjøres, viser seg å være utarbeidet med høy grad av forskjellsbehandling, og er sterkt påvirket av dem som utvikler dem. Automatisering reflekterer prioriteringer, preferanser, og fordommer, til de som utvikler kunstig intelligens. Det er jeg bekymret for. Til sammenlikning er det for eksempel ikke lenge siden vi oppdaget at hjerteinfarkt hadde ulike symptomer hos kvinner enn hos menn. La oss ikke gjøre den feilen igjen.

Teknologi skaper nye jobber, særlig med høy status og høy lønn. Men ifølge en studie gjennomført av MIT - Massachusetts Institute of Technology, forventes kunstig intelligens å øke polariseringen av arbeidsoppgaver i høy- og lavinntektsjobber. Det som tradisjonelt har blitt sett på som kvinnedominerte yrker er 70 prosent mer utsatt for robotisering enn mannsdominerte. Satt i en global sammenheng betyr det 180 millioner kvinnedominerte arbeidsplasser som står i fare for å automatiseres i løpet av de neste 20 årene.

Kvinner er også svært underrepresentert i de yrkene som opplever en økning. I dag er bare 22 prosent av dem som utvikler kunstig intelligens kvinner. I 2017 viste en studie fra PwC i Storbritannia at bare tre prosent av kvinner hadde teknologi som sin karriereprioritet, sammenliknet med 15 prosent av menn som sa det samme. En studie fra IMT – International Monetary Fund, viser at mangelen på kvinner innenfor tekniske fag fører til at kvinner mister muligheten til de beste jobbene. På denne måten skapes større ulikheter i alle sektorer, over hele verden – og særlig i lønn mellom kjønnene.

IMT fant for eksempel ut at ansiktsgjenkjenning er dårligere på kvinner, og særlig mørkhudede kvinner. Hvite menn, derimot, var gruppen med ansikter som ble best gjenkjent. Til sammenlikning er det for eksempel ikke lenge siden vi oppdaget at hjerteinfarkt hadde ulike symptomer hos kvinner enn hos menn. La oss ikke gjøre den feilen igjen.

Det er på høy tid at vi tenker over hvem vi lager teknologi for. Det er vi som lager algoritmene og sitter på kontrollen. Da må vi sørge for å ha et mangfold av programutviklere. Vi må stanse en trend som skaper større ulikheter. Det gjelder like så godt kjønn, som livserfaring og etnisitet. Derfor er det en reell bekymring at den digitale framtida blir laget av menn og for menn.

Som politikere må vi sette lys på hvordan teknologi skal og kan brukes til å styrke demokratiet. Kunstig intelligens påvirker oss på alle mulige måter, og det krever stort ansvar. Slike samfunnsendringer skal gjøre folks liv bedre, og minske sosiale ulikheter. Da kan vi ikke la robotene øke forskjellene.

Når det er sagt, så er politikere som vil detaljregulere hvordan teknologi skal utvikles alltid dømt til å feile. Men det vi kan, og bør, gjøre er å være aktivt til stede i utviklingen og sette rammer. Fordi vi vet at det betyr noe hvem som sitter i rommet når teknologi utvikles. Og vi vet at det har mye å si hvor kapitalen ligger, hvilke programmer som utvikles og hvem som er målgruppen.

Vi trenger en kultur for selvregulering i næringslivet, et initiativsystem for ansvarlighet i digital utvikling. Vi må utarbeide retningslinjer som beskytter kvinner fra diskriminerende algoritmer, og stille krav til åpenhet og transparens innenfor all maskinlære. Samfunnet må vurdere hvordan algoritmer påvirker økonomiske, politiske og sosiale aspekter ved kvinners rolle i samfunnet. Det innebærer proaktive tiltak for å inkludere kvinner i utvikling av ny teknologi.

Regjeringen satsning på jenter og teknologi er ett svar, men ikke nødvendigvis nok. Vi må tilrettelegge for at alle, uavhengig av kjønn, får de ferdighetene framtidas arbeidsmarked krever. Det innebærer også å tilrettelegge for yrkesomstilling, ved å støtte dem som trenger omskolering og ny kompetanse. Det innebærer også å øke kvinneandelen i lederposisjoner.

Kunstig intelligens og robotisering viser at det haster mer enn noen gang å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. En framtidsrettet politikk handler om å satse på teknologi og likestilling samtidig. De to utelukker ikke hverandre. Vi skal løse de sosiale utfordringene som teknologi fører med seg, og da må vi ha med hele befolkningen. Vi må ta i bruk mangfoldet i samfunnet inn i den digitale verdenen.

Vi er nødt til å få en forståelse for hvordan denne trenden skaper større ulikhet – og hvordan vi kan motarbeide dette. For når vi opplever at digitaliseringen løper fra oss, automatisering erstatter oss og algoritmer kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, er det viktigere enn noen gang å være bevisst på hvordan dette utformes. Ellers kommer vi alltid til å henge etter med lite treffsikker regulering, som bare tjener å gi oss falsk trygghet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.