Hvem lobber for byggebransjen?

BYGGESNUSK: I Dagbladets lederartikkel den 10. juli konstateres det at «regjeringen setter seg på bakbeina i spørsmålet om å innføre et register over hvilke interessegrupper og andre lobbyister som henvender seg til regjering og storting for å påvirke de politiske prosessene», slik man praktiserer det både i EU og USA. Lederen var forstemmende lesning. Ikke minst med tanke på de mektige og pengesterke aktører innenfor eiendoms- og byggebransjen som – i økende grad – lobber fram sin vilje i den markedsstyrte byutviklingen her i landet.

Prinsippet om «full åpenhet om faktagrunnlaget for beslutninger,» som det heter i lederen, «er et demokratisk gode som bør holdes fram som et ideal» – også på kommunalt nivå. Jeg har selv i en artikkel etterlyst et lobbyregister i Oslo Rådhus, fordi den klondykeaktige utbyggingen i hovedstaden åpenbart ikke alltid følger demokratiets spilleregler. I samme artikkel foreslo jeg en maktutredning som kan gi byens innbyggere et sannferdig bilde av de krefter som i realiteten står bak de mest profittinnbringende prosjektene i et Oslo anno 2008. Regimet i Rådhuset fant det ikke bryet verdt å svare på den utfordringen.

Få yrkesgrupper vet mer om byggherremakt enn arkitektprofesjonen, skviset som den er mellom «børs» og «katedral», men fra det hold er det sjelden man hører ytringer som berører Dagblad- lederens betimelige tema. Mer oppsiktsvekkende er det at Arbeiderpartiet – igjen i følge Dagbladet – skal ha framholdt at «der dører åpnes, kan de som vil gjøre noe i skjul lett finne andre lukkede dører». Organisasjonen Norske arkitekters landsforbund (NAL) har nylig programfestet at den vil arbeide aktivt for at myndighetene skal gjennomføre en stedsvennlig og bærekraftig arkitekturpolitikk. I denne sammenheng må NAL reise kravet om mer demokratiske planleggingsprosesser – inkludert innføringen av lobbyjournaler – klart og tydelig i sine henvendelser til politikere på statlig og kommunalt nivå.